Det finnes hundrevis av tabutemaer i vårt samfunn. Felles for alle er at tausheten har en funksjon: Den beskytter maktstrukturer, opprettholder hierarkier og hindrer mennesker i å få hjelp, anerkjennelse eller rettferdighet.

I Norge gjør vår selvforståelse som åpent og likestilt samfunn det paradoksalt nok vanskeligere å snakke om det som ikke fungerer. De som peker på det som er galt, risikerer å bli sett på som klagere eller utakknemlige.

Dette essayet identifiserer sentrale tabuer som fortjener større plass i offentligheten. Særlig retter det oppmerksomheten mot den samiske tausheten, mot det grumset som fortsatt rettes mot det samiske, og mot de universelle menneskelige mekanismene som lar destruktive prosesser fortsette ukorrigert.

Den dobbelte samiske smerten

Organisasjonspsykologen Edgar Schein deler kultur inn i tre nivåer: Artefakter (det synlige), verdier (det vi sier vi tror på) og grunnleggende antakelser (ubevisste forestillinger om hvem som er normal og hvem som hører til). Fornorskningen var effektiv fordi den opererte på alle tre nivåene. Den fjernet samiske uttrykk, formulerte mål om assimilering, og plantet en antakelse om samisk mindreverdighet som til slutt ble overtatt av samene selv.

Psykologen John Berry identifiserer fire strategier en minoritet kan velge: Marginalisering, assimilering, separasjon og integrering. Fornorskningen skapte alle fire blant samene – og dermed fire delkulturer med ulike grunnleggende antakelser.

Den første smerten tilhører de som mistet språk og identitet. Den andre smerten oppsto da revitaliseringen begynte rundt 1980: De assimilerte vendte fornorskningens logikk mot sine egne, same mot same, i en bitter konflikt som varte en hel generasjon.

Samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen. Regjeringen la i 2025 frem en handlingsplan med 32 tiltak.

Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten uttalte i 2026 at assimileringen fortsetter – som grunnleggende antakelser i skoler, helsetjenester og daglige møter.

Tabu: At fornorskningen fortsetter innenfra. Mange samer viderefører fornorskningens antakelser – ikke av ondskap, men av internalisert overbevisning om at det samiske er mindreverdig.

Tabu: At det samiske fellesskapet er dypt splittet i fire delkulturer, men at denne konflikten er umulig å diskutere uten å bli beskyldt for å svekke den samiske saken.

Tabu: At revitaliseringsbevegelsen har sine blinde flekker. De som mistet språket og kulturen, har ofte blitt møtt med mistenksomhet i stedet for medlidenhet fra andre samer.

Tabu: At hatet........

© Ságat