Heldige er de som bor i byer med sykehus og som kan få behandling uten at det går utover egen betalingsevne
Fra 2025 endret Pasientreiseforskriften begrepet «dekning av reisekostnader» til «reisestønad». Reisestønad er et avleggs ord, som ble brukt om de som ikke kunne forsørge seg selv, som fikk økonomisk sosialhjelp mm. Skal alle som rettmessig trenger sykehus behandling utenfor hjemkommune stå med lua i handa og få reisestønad? Hvilken holdning er det lovgiver ønsker å vise? I Forskriften heter det; «En pasient som har rett til reisestønad, har også rett til overnattingsgodtgjørelse for nødvendig overnatting under reisen på inntil kr 711 per døgn.»
Sentralisering av sykehus funksjoner som følge av funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehus, økning av antallet eldre og sykdomsutviklingen, vil føre til at flere mennesker må reise til sykehus både innen og utenfor egen helseregion. Dette vil gi størst belastning for de som bor i distriktene og i byer uten sykehus. Pasientreiseutfordringer for pasienter omtales dessverre i svært liten grad i overordnede helseutredninger, fra HOD, Helsedirektoratet, FHI, i styresaker fra Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF. Jeg kan heller ikke finne forskning om pasientreiseutfordringer.
I Finnmark er det to lokalsykehus, et i Hammerfest og et i Kirkenes. I Finnmark bor det ca. 75.000 innbyggere, ca 55.000 innbyggere bor ikke i de to byene med sykehus. Mange må reise for å få sykehusbehandling og bruke Pasientreiser. Mange pasienter må reise til UNN (vårt Universitetssykehus) i Tromsø, og det er ikke uvanlig å reise for behandling utenfor egen helseregion.........
© Ságat
