Varanger Kraft har i løpet av få år gått fra å være en gullgruve for de syv eierkommunene til å bli et bunnløst pengesluk. Ved utgangen av 2023 hadde selskapet en gjeld på 1.295.000.000, eller 1.295 millioner. Regnskap Varanger Kraft AS.

Hvordan selskapet har klart å opparbeide seg denne gjelden er lett å se, de bygger vindkraft i Berlevåg, vindkraft som koster 45 øre per kilowattime å produsere, men som de bare får noen få øre igjen for når de selger den. 150 millioner i minus i løpet av et halvt år.

Hvilke planer har så Varanger Kraft for å møte dette problemet? Jo de vil bygge mer vindkraft, syv ganger mer enn de har i Berlevåg. De er altså villig til å risikere å tape mange ganger så mye som de allerede har gjort. Staten betaler Berlevåg noen sølvpenger for dette, men de seks andre eierkommunene i Varanger Kraft kan se langt etter nye årlige utbetalinger, hvis selskapet i det hele tatt overlever den feilslåtte politikken.

Berlevåg regner med store inntekter fra vindkraften, de ville kjøpe reindriftas taushet for 5–6 millioner i årlig utbetaling. Slike beløp kan innbyggerne i de andre Varanger Kraft-kommunene bare drømme om. Men når turbinene står stille, slik de gjør nå, får ikke Berlevåg disse inntektene fra staten. Det kunne ha blitt en dyr avtale for ordfører Laupstad.

Vindkraft gir også store inngrep i naturen, verre i Finnmark enn mange andre steder, her er det villmarkspreget natur som fjernes. Det som er bygget i Berlevåg representerer det verste vi har av nylige inngrep i såkalt «inon»-områder. NVE sier: «Mer enn 80 % av tapt villmarkspreget natur er knyttet til de to byggetrinnene av Raggovidda vindkraftverk.»

© Ságat