En verdig avslutning på livet?

Besta var mer redd for å bli dement og pleietrengende enn for å dø på et hotellrom i Sverige med en fremmed mann.

Når mennesker ikke opplever at det finnes trygge, åpne og faglige samtaler om frykten deres, søker noen hjelp andre steder, skriver kronikkforfatteren.

Historien hennes burde få oss til å snakke mer åpent om aktiv dødshjelp, frykten for alderdom, alvorlig sykdom – og hva vi egentlig mener er en verdig avslutning på livet.

Sommeren 2023 reiste besta til Sverige for å avslutte sitt eget liv.

Vi i familien visste ingenting om disse planene, og trodde hun var på tur med en venninne. Først etterpå fikk vi vite at hun hadde fått hjelp av en mann som heter Steinar Wangen. Hun fikk kontakt med ham via en Facebook-gruppe for tilhengere av aktiv dødshjelp, som ønsker hjelp med å dø. De møttes der inne kun noen få måneder før hun avsluttet livet. Wangen er dømt for å ha bistått henne til selvmord, og står nå tiltalt i flere andre saker.

«Hun forsøkte å få hjelp»

«Hun forsøkte å få hjelp»

Redd for å miste seg selv

Det er vanskelig å skrive dette. Enda vanskeligere er det å forstå hvordan et menneske kan ende opp i en situasjon der et hotellrom i Sverige og en fremmed mann fremstår som den tryggeste løsningen. For dette handler ikke bare om én mann.

Besta ønsket egentlig å leve. Hun var intelligent, nysgjerrig og full av vilje. Etter et større slag trente hun seg opp igjen med imponerende styrke. Hun leste forskning, oppsøkte spesialist og forsøkte alt hun kunne for å få flere gode år. Men hun levde også med Cerebral amyloid angiopati, en sykdom som kunne føre til nye hjerneblødninger og på sikt demens. Hun var ikke først og fremst redd for døden.

Hun var redd for å miste seg selv.

«Hvis jeg........

© NRK