Ingen har råd til å tape

Den politiske våronna preges av usikkerhet, omkamp, skepsis og dilemmaer. Det eneste som er sikkert er at det blir uvanlig dyrt.

Mer matproduksjon er viktig for økt beredskap, understreker bøndene før årets jordbruksoppgjør. Småbrukarlaget arrangerte bondefrokost for politikerne foran Stortinget tidligere denne måneden.

Bøndene krever fire ganger så mye penger som de fikk i fjor, kun under korona-årene har de fått over 4 milliarder kroners økning i jordbruksavtalen.

Våronna starter når temperaturen stiger.

I jordbrukspolitikken har det vært uvanlig hett i mange år. Tilliten internt blant bøndene og mellom staten og landbruket har vært på bristepunktet.

Når jorda tørker skal våronna gjøre klar til en ny vekstsesong. Det gjødsles, pløyes, freses og harves der ute på jordene.

I jordbruksforhandlingene freses det av andre grunner.

Ordskiftet har gitt næring til mistillit og aggresjon.

Bøndene har i flere år vært uenige i tallbruk og statistikk. Bondeopprøret har vunnet frem.

Derfor passer det så dårlig at første punkt på dagsorden i årets jordbruksoppgjør er en omkamp fra tidligere år.

I fjor ble inntektsgapet mellom bøndene og vanlige lønnsmottakere tettet, etter at regjeringen la betydelige penger på bordet. Nå viser nye beregninger at det ikke stemmer likevel.

Bonden skulle tjent 63.000 kroner mer pr. årsverk for å være på nivå med den avtalte referanse-lønnsmottaker.

Lederne for Småbrukarlaget og Bondelaget leverte sitt krav til staten denne uken. Tor Jacob Solberg og Bjørn Gimming får et tilbud i retur 8. mai.

Å tette dette nyoppdagede gapet vil koste staten 2 milliarder kroner. Nesten dobbelt så mye som........

© NRK