Visst fanden skal vi ro!

Det er viktig at bønda fra nord husker å ro. Fortsett med det! Det har noe å si for balansen i den norske historiefortellingen og selvforståelsen.

Landslagets supporterklubb har skapt et monster, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand. Videoredigering: Tom Balgaard

Norge er et vakkert land. Fjell og daler, hav og strand.

Men den kulturarven vi fremhever, handler for ofte om stabbur, gårdsbruk, stavkirker og bygdetun.

Vinternatt i Rondane, Dovregubben, Synnøve Solbakken og bukker som skal til seters.

Det er tydelig at vi  er bønda fra nord.

Men bønda tar for stor plass i den norske historien.

Det er ikke så rart, men det blir ikke riktigere av den grunn.

Vår ære og vår makt har alltid handlet om det maritime.

Vi har eksportert fisk siden 1000-tallet.

Kystlinjen har gitt oss uthavner og storbyer.

Det er nær havet vi har kunnet bo, handle og jobbe.

Innlandsgårdene var familiedrevne til selvforsyning lokalt eller nasjonalt.

«Bønda tar for stor plass i den norske historien.»

«Bønda tar for stor plass i den norske historien.»

Husmannsplass på Norsk Folkemuseum. Kulturarv som dette ble viktig for nasjonalromantikerne, særlig etter 1814 i søken etter hva som var Norge.Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Husmannsplass på Norsk Folkemuseum. Kulturarv som dette ble viktig for nasjonalromantikerne, særlig etter 1814 i søken etter hva som var Norge.

Stavkirkene regnes som det viktigste norske bidraget til europisk byggekunst. På det meste var det rundt 1000 slike kirker i Norge.Foto: Fortidsminneforeningen

Stavkirkene regnes som det viktigste norske bidraget til europisk........

© NRK