Gullet i norsk idrett forsvinner

Mens barna knyter på seg fotballskoene før nok en økt, er barneidretten på vei til å bli ødelagt – uten at vi merker det.

Ivrig spill på Jordal i Oslo. Barn trenger tid der voksne ikke bestemmer, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I disse dager pakkes treningsbager over hele landet. En ny idrettshøst er i gang. På overflaten ser alt ut som før. Men under overflaten er norsk barne- og ungdomsidrett i endring.

Det blir dyrere å delta. Barn sorteres tidligere. Prestasjonspresset øker. Stadig mer av fritiden blir spist opp av organisert trening, og den frie leken får stadig mindre plass. Og med den forsvinner den indre flammen og idrettsgleden for mange.

«Vi mister kanskje noen av våre beste utøvere»

«Vi mister kanskje noen av våre beste utøvere»

Ingen av disse endringene skjer fordi noen vil idretten vondt. Foreldre vil det beste for barna sine, trenere vil utvikle utøvere, klubber vil ha flest mulig deltagere, forbund vil ha medaljer og private aktører ser et marked.

Men summen av tusenvis av små valg som fører oss bort fra kjerneverdiene kan bli en idrett ingen av oss egentlig ønsker oss. Styrken i den norske modellen har vært å forene bredde og topp. Tre utviklingstrekk truer nå denne balansen.

Barn skal kunne være med, uavhengig av foreldrenes økonomi. Slik er det ikke alltid lenger. Kontingenter, utstyr, cuper, reiser og ekstratrening gjør at regningen for noen familier blir så høy at barna må slutte eller takke nei.

«Under overflaten er norsk barne- og ungdomsidrett i........

© NRK