Elefanten i kontrolltårnet

Jeg vil ikke stå på Gardermoen og lure på hvorfor flyet mitt blir kansellert. Flygelederne må fortelle oss hvorfor de streiker.

Publikum må oppleve at du forstår deres situasjon, skriver kronikkforfatteren. (Oslo lufthavn.)

«Det vil jeg ikke gå inn på.»

Det er en formulering vi kjenner fra politikere, næringslivsledere og andre som møter et spørsmål de helst skulle vært foruten. Fredag kveld fikk vi høre en variant av den på Dagsrevyen fra lederen i Norsk Flygelederforening.

Spørsmålet gjaldt lønn.

Flygelederne er i streik. Fly blir forsinket og innstilt. Folk kommer ikke dit de skal. Og når det samtidig kommer frem at en flygeleder kan ha en årslønn på rundt 1,7 millioner kroner, er det ikke overraskende at journalisten spør om lønnen.

«Flygelederne står i fare for å miste kontrollen over fortellingen»

«Flygelederne står i fare for å miste kontrollen over fortellingen»

Men den vil fagforeningslederen ikke «gå inn på».

Ikke fordi mennesker med høy lønn har mistet streikeretten. Heller ikke fordi gode lønns- og arbeidsvilkår automatisk gjør krav om forsvarlige arbeidstider og pauser urimelige.

Han burde gå inn på det fordi han er midt i en kamp om opinionen.

Streik er kommunikasjon

Ordet kommunikasjon kommer fra latin communicare: å gjøre felles.

Det er en nyttig påminnelse. For en streik er ikke bare en konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I det øyeblikket streiken rammer oss andre, oppstår en tredje part: offentligheten.

Da må de streikende gjøre sin virkelighetsforståelse tilgjengelig for oss. De må gjøre konflikten, belastningen og........

© NRK