Uttalelsene fra NTNU-professor, Bassam Hussein, der han karakteriserte massakren 7. oktober som «det vakreste som har skjedd i vårt århundre», markerer et urovekkende referansepunkt for det nåværende nivået av akseptert antisemittisme i Norge. Det reiser også spørsmål ved samfunnets toleranse for terrorforherligelse, så fremt voldshandlingene er rettet spesifikt mot jøder.

For jødiske kolleger og studenter ved NTNU skaper dette et utrygt arbeids- og læringsmiljø. Retorikken han benytter, kan i sin ytterste konsekvens betraktes som parallell til historisk dehumaniserende propaganda, slik man så i publikasjoner som «Der Stürmer». Det er i denne sammenheng paradoksalt at slike budskap formidles på arrangementer, støttet av institusjoner som Fritt Ord.

Debatten har i stor grad dreiet seg om ytringsfriheten og juridiske aspekter knyttet til Bassam Husseins uttalelser – og det er viktig. Få har berørt et like viktig aspekt ved denne saken, nemlig dens etiske implikasjoner. Det faktum at en akademiker ved en av landets ledende utdanningsinstitusjoner fritt kan herliggjøre voldelig terror, utfordrer universitetets etiske fundament. Det virker åpenbart at Husseins uttalelser er på klar kollisjonskurs med verdier som NTNU, som universitet, ønsker å stå for. Men reaksjonen fra NTNUs rektor, Tor Grande, har vært preget av påfallende forsiktighet. Ved å kategorisere........

© Norge IDAG