Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Finnmarkdebatten): Motstanderne av gruveprosjektet i Repparfjord ligger ikke på latsiden. De “går etter pengene”, denne uka har det vært demonstrasjoner utenfor lokalene til Hartree Partners i Oslo. Det mektige amerikanske selskapet har investert stort i Nussir gjennom lån og frisk egenkapital.

Dette kommer ikke til stanse kobbergruva i Kvalsund, eller til å skremme bort investorer i framtida. Til det vil prosjektet rett og slett bli for lønnsomt. EU-kommisjonen har nylig identifisert Nussir som et av de mest kritisk viktige gruvesatsingene i Europa. De som bruker penger på gruvedrift har gjort grundige vurderinger. Og tatt høyde for de fysiske protestene som vi ser både på anleggsområdet i Finnmark, og i Oslo.

Les også: Reiseregninger er et gammelt gjenferd som hjemsøker Sametinget

Alt tyder altså på at både ledelse og eiere i Nussir har lave skuldre. Prosjektet går sin gang fram mot åpning en gang til neste år. Vel vitende om at ingen gruveprosjekter i den vestlige verden blir gjennomført uten opposisjon fra små grupperinger, eller enkeltpersoner med kulturell kapital. Dette er motstand som både er legitim, og en del av demokratiet.

Det som kjennetegner demonstrasjonene er ofte at verdens behov for energi eller metaller ikke tillegges noen vekt, dersom det er et tilgjengelig industriprosjekt som kan føre til oppmerksomhet. Repparfjord følger en kjent dreiebok, men skiller seg ut ved at reindrift har fått en plass som en samlende kraft for motstanderne.

Paradokset er ganske åpenbart; at de som er mest høylytte, også er de første til å ønske en svært rask overgang fra fossilt til fornybart samfunn. Til dette trengs det tilgang på metaller, men som de som i størst grad argumenterer for omstilling, faktisk ikke vil utvinne. De går ikke med på å knuse egget som må til for å lage en omelett.

Repparfjord og Nussir må ved siden av Alta-saken sies å være det naturinngrepet i Finnmark som har fått størst oppmerksomhet i etterkrigstiden. Det har vært en evig strøm av negativ omtale, helt siden ildsjelen Øystein Rushfeldt for over 15 år siden ble talsmann for gruvedriften.

Les også: Forsvarssjefen sier det vi trenger å høre

Men det er også store forskjeller som det er verdt å merke seg. I saken om Alta-Kautokeinovassdraget var det brede lag som engasjerte seg, både nasjonalt og i Finnmark. Det ble dannet en sterk allianse mellom aksjonister fra Sør-Norge, berørte lokalsamfunn, særlig i Alta, og den samiske reindrifta i indre Finnmark, på grunnlag av det som ble oppfattet som sammenfallende interesser.

I tilfellet Repparfjord er det motsatt. Der er det ingenting som binder tilreisende demonstranter sammen med de som bor der. Tvert imot, vi ser verken veldig store eller folkelige grupperinger som protesterer. Et overveldende flertall i vertskommunen er positive til inngrepene. Selv om det i sjømatnæringen tidligere har vært noe bekymring knyttet til lagringen av gruveavfall på havbunnen.

Men vi kommer, uansett hvordan vi snur og vender på det, ikke utenom at Nussir-prosjektet er demokratisk vedtatt, at det er kvalitetssikret med alle nødvendige tillatelser fra forvaltningen, og at det fremfor alt er et sterkt ønsket prosjekt i Kvalsund og Hammerfest kommune. Det blir av en stor majoritet sett på som helt nødvendig et prosjekt som er etterlengtet for at samfunnet skal overleve i møtet med demografiske endringer. Derfor blir demonstranter som flys inn fra Oslo og Tromsø naturlig nok sett på med økende skepsis.

Gunnar Stavrum: Er en uansvarlig sladrekjerring uten moral

Det globale suget etter de mineralene som kan leveres fra Finnmark, kommer heller ikke til å bli mindre. De som organiserer aksjoner og teltleirer, kjemper på en forgjeves kamp. Ikke bare fordi lovlige vedtak og tillatelser som er gitt, vil bli etterlevd. Mangel på forutsigbarhet ville påvirket viljen til å investere i lignende prosjekter i framtida. Den risikoen vil ingen regjering ta.

Men den viktigste observasjonen er at motstanderne mangler det viktigste våpenet – det finnes ikke lokal støtte til kampen mot Nussir og all fordervelsen det angivelig fører med seg. Det er først og fremst i Oslo og Tromsø, men ikke der det skal bores i jorda, at tiltaket oppleves som et overgrep.

Les også: Norge er blant landene i Europa med dårligst energisikkerhet

© Nettavisen