Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Telemarksavisa): Mange ganger har det slått meg at desto mer avansert teknologi, utstyr og datanettverk man får, desto mer effektivt blir ting. Men ikke i det offentlige. Der holder de på som før. På tross av milliardinvesteringer.

Les også: 18 millioner til banksjefen – renteangst ved kjøkkenbordet

Det er ikke helt sant. Det er mye som er blitt forbedret. Likevel er det også mye som er påfallende gammeldags. Blant annet finnes det i helsevesenet systemer som er hundre prosent oppdatert og moderniserte, men der de beholder den gamle analoge metoden også. Den nye effektive avløser ikke den gamle, har jeg sett ved noen tilfeller: Den kommer i tillegg.

Kombinasjonen av hypermoderne teknologi og gammeldags driftsstruktur kan være fordyrende. Om man har apper og SMS-varslinger og GPS-overvåking som veileder deg fra begynnelsen til slutt, så blir det litt underlig at det likevel sitter noen og venter på det ene mennesket som ikke bruker dette. Jeg så det på et sykehusbesøk. Alt gikk som en lek. Jeg fikk alt jeg trengte på app og SMS. Likevel satt det et menneske i en luke og den halvtimen jeg var i området, var det ingen som hadde brukt for henne.

Det blir som om bussene fortsatt skulle ha billettør, i tillegg til sjåfør, for den ene passasjeren i uken som vil betale med mynter. Det må være mye bedre å la vedkommende få sitte på gratis, spør du meg.

Likevel finnes det altså positive unntak. Og Skatteetaten er av dem. For et par dager siden fikk jeg altså beskjed om at skatteoppgjøret mitt var klart. Da jeg logget meg inn på sidene deres så viste det seg at det ikke var klart. De manglet to opplysninger. Det var bruktverdien på bilen min og en bankkonto som de visste jeg hadde, men ikke hvor mye (hvor lite) det sto på den 31. desember 2025.

Les også: André kan koste kommunene milliarder

Jeg fikk tak i de to tallene (som Skatteetaten hadde gjort det lett å sjekke), la tallene inn, fikk det godkjent umiddelbart og fikk restskatten min opp. På under ett minutt. Eller, forresten, var det ikke restskatt, men litt til gode. Sikkert derfor jeg er så positiv innstilt til dem nå.

Mitt inntrykk er at Skatteetaten har vært i stand til å ta i bruk teknologi fortløpende. Ikke bare ved å gjøre operasjonene enklere for de ansatte, men å gjøre hele behandlingen enklere for oss, skattebetalerne. Både de som hater skatt og oss som betaler vår skatt med, ikke nødvendigvis glede, men i alle fall som en erkjennelse at sivilisasjon fordrer skatt. Velferdsstat fordrer mer skatt enn et rent rottereir av et samfunn.

Nå er det mye snakk om KI eller AI. (AI står for Artificial Intelligence på engelsk, KI står for kunstig intelligens på norsk). AI skal revolusjonere det meste. Jeg er rimelig sikker på at det er mange oppgaver AI kan effektivisere og forenkle. Og mange samfunnsoppgaver man slett ikke kan putte inn i et slikt AI-system.

Les også: Truer sparebankenes eksistens

Og det du ganske sikkert vil se framover er krav om enorme ekstrabevillegninger til ulike offentlige etater, direktorater, fylker, kommuner og det meste for å kunne være på høyde med AI-teknologien. Det vil være så mye kurs, seminarer, samlinger og konsulenter at det kan ta pusten fra de fleste

Milliardene kommer til å strømme like strie som vassdragene i Telemark i spesielt våte høstuker. Da bør man stille seg spørsmålet: Hva får vi igjen for dette? For om man bruker milliarder på å effektivisere driften, blir det underlig om det må komme folk i tillegg for å drifte det hele. I tillegg til de som gjør ting på gamlemåten.

Kanskje man bør bruke AI for å effektivisere innføringen av KI? Eller motsatt.

© Nettavisen