Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nationen): Vi har kjørt Europa rundt i bobil, rullet vel 20.000 km og vært innom 26 land. De fleste er medlemmer av EU, og noen håper å få bli med i fellesskapet. Med bobil forflytter du deg sakte og får dagliglivet inn gjennom frontruta eller gjennom ditt daglige behov for mat. Reisen ga oss flere øye-åpnere.

Det er forskjeller på matvareprisene i Europa, og Norge ligger klart på pristoppen hva angår den maten kostholdsrådene ber oss spise mer av. Prisforskjellene var mindre enn forventet, ja – bortsett fra alkohol da. Tilsynelatende var det minst forskjell på den maten vi skal spise mindre av og størst på lokalt produserte grønnsaker, kjøtt og meieriprodukter.

Utvalget av kjøtt og kjøttprodukter, ost, frukt og grønnsaker og fisk og fiskeprodukter var enormt større enn det vi finner i Norge. Hjemme må vi lete lenge etter ferskvaredisker for kjøtt, kjøttprodukter og ost. I de landene vi besøkte var dette standard i alle større dagligvareforretninger.

Selv i småbyer i Nord-Sverige fant vi ferskvaredisker og det hos begge de to store aktørene, ICA og Coop! Vi har et sammenlignbart vareutvalg når det gjelder innpakkede kyllingprodukter, men ellers fant vi et misunnelsesverdig godt utvalg når det gjelder ferskt rødt kjøtt, svinekjøtt og ost i alle de landene vi besøkte. Der vi i Norge ser paller med Tine´s Norvegia og noen kasser Synnøve Finden gulost bugnet reolene i EU-landene av forskjellige oster fra ulike produsenter, inklusive norske Jarlsberg!

Men, vi er ikke totalt på jumboplass! Ingen slår Norge når det gjelder utvalg av frossen pizza.

Vi kommer også godt ut når det gjelder annen frossen mat, spesielt fisk og fiskeprodukter. Laks fant vi i de aller fleste butikkene vi besøkte. I Norge har vi et bedre utvalg når det gjelder fiskekaker, frossen torsk og sei og ikke minst remser av frossen laks produsert av simpel produksjonsfisk. Vi har et sammenlignbart greit utvalg når det gjelder frukt og grønnsaker, men langt fra samme produktbredden. Vi må også stort sett ta til takke med ferdigpakkede salater.

For enkelt å skylde på detalj-leddet

Politikerne liker å peke på at få aktører i det norske dagligvaremarkedet gir dårlig konkurranse. Det er imidlertid en situasjon vi finner i flere land. Sverige, for eksempel, har bare to store aktører mens vi har tre. Vi tror at det er for enkelt å skylde på detalj-leddet – årsakene finner vi lenger ned i næringskjeden.

De største importørene av norsk laks er Polen og Danmark. Det er ikke fordi polakker og dansker spiser spesielt mye norsk laks, det er fordi begge landene er medlem av EU. EØS-avtalen omfatter ikke mat. Fordi fisk i denne sammenheng regnes som mat, er markedstilgang forklaringen på hvorfor norsk fisk gjerne bearbeides i EU-land og eksporteres derfra. Bearbeidet fisk blir belastet toll inn i EU mens ubearbeidet fisk importeres tollfritt. Det gjør det mer usikkert og mindre lønnsomt å bearbeide fisk i Norge enn i EU-land. Norge produserer råvaren, og EU landene forsyner seg godt av verdiskapingen. Det gjelder ikke bare selve fisken, men også maskiner og utstyr for fiskeprosessering.

På landbrukssiden er situasjonen motsatt. Der subsidieres kjøtt og melkeproduksjonen med om lag 27 milliarder kroner per år og i tillegg legger staten skyhøy toll (opp mot 450 prosent) på import av kjøtt og melkeprodukter. Videre har landbrukssamvirkene en dominerende rolle. De er også tildelt rollen som markedsregulatorer. Når Senterpartiet og Trygve S. Vedum sier at folk må selv få velge maten de ønsker å spise, så snakker de mot bedre vitende.

Norske familier (fire personer) betaler 21.000 kroner per år for kjøttet de spiser over skatteseddelen. Skulle de være så heldige at de finner utenlandske kjøtt eller meieriprodukter i butikken, så må de betale fire til fem ganger det varen i utgangspunktet kostet!

Nei – vi ønsker ikke å være verdensmestere i spising av frossenpizza. Det er politikerne som gjennom økonomiske virkemidler tvinger oss til å spise mer av den maten de gjennom egne kostholdsråd advarer oss mot. Dette må vi også se i sammenheng med ulike livsstilssykdommer og økt andel overvektige i befolkningen.

© Nettavisen