Jan Bøhler

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er positivt at både H, Frp og Ap har startet valgkampen med å si at de vil være tøffe mot ungdoms- og gjengkriminalitet.

Nå gjelder det bare å finne ut hva de mener med det, og om de har skjønt hva som trengs.

Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.

Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.

Har bodd i blokk i Groruddalen nesten hele livet − og gjør fortsatt det.

Vi har hørt nok av generell polemikk og angrep på hverandre. Isteden må vi snakke om hvilke konkrete punkter det er viktigst at et nytt storting og en ny regjering gjør noe med. Først da kan debatten i valgkampen bli nyttig og føre til reelle endringer i neste omgang. Ut ifra mine erfaringer er det ni punkter som vil si mest om hvor vi har partiene. Hvis de mener alvor, må de gjøre dette:

Ifølge SSB har vi rundt 800 unge under 18 år her i landet som driver med gjentatt og alvorlig kriminalitet. Riksrevisjonens rapport om ungdomskriminalitet, som kom i midten av juni, peker på et viktig punkt. Nemlig at det ikke reageres når de bryter vilkårene for at de får ungdomsstraff og samfunnsstraff og kan sone på frifot. I dommene deres oppgis det en subsidiær fengselsstraff som kan utløses.

Men det skal mye til, slik loven er formulert og praktisert. Selv om de unge tas for flere nye ran, vold, trusler, narkotikasalg og bæring av skytevåpen mens de soner, har jeg aldri sett at subsidiært fengsel i en ungdomsenhet er blitt utløst.

De får som regel kun en ny straffereaksjon på frifot, som bare blir en tilleggsstraff til det de allerede soner for. Det betyr så lite for dem, at de ikke bryr seg. Det blir nærmest en stående invitasjon til å fortsette å begå kriminalitet og bli gjengangere. Vårt system legger opp til at de skal skaffe seg et langt rulleblad, ofte med flere titalls forhold i ung alder.

Denne tilretteleggingen for gjengangere er en uholdbar situasjon. Stortinget må slå fast at nye lovbrudd skal få konsekvenser, og at den subsidiære ubetingede straffen kan utløses.

Les også: Når barnets beste blir en budsjettpost

En ung gjenganger farter ofte rundt og begår vold, ran og annen kriminalitet i ett sett. La oss si at den første saken blir ferdig etterforsket, og ført for retten i løpet av fjorten måneder. Kanskje dommen blir anket, så det går enda noen måneder. Da vil alle andre lovbrudd som den unge gjør i mellomtida, bare gi en liten tilleggsdom når de behandles i retten senere.

Straffen kan nemlig ikke bli større enn den ville blitt, hvis det hadde vært en fellesdom med den første saken. Det vil si at hvis den unge tas for f eks åtte nye lovbrudd til i perioden, blir straffen mye mindre for hvert av dem. Det blir på et vis «lønnsomt» å begå mye mer kriminalitet når man først er tatt for noe, og venter på rettssak. Vi ser i sak etter sak at tilleggene for nye lovbrudd blir svært små.

Det vil hjelpe på dette å innføre........

© Nettavisen