Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Bergensavisen): Da jeg var utvekslingsstudent i København, var jeg utplassert på Bispebjerg hospitals hudavdeling. Der møtte jeg en mann på 102 år. Han var kommet til poliklinikken for å få vurdert en hudforandring i ansiktet.

«Det kan vel ikke være kræft?» spurte han hudlegen med skjelvende stemme og angst i blikket. Hudlegen smilte litt overbærende og svarte «nå, det vil jeg da tro at det er».

Jeg tror ikke 102-åringen helt hørte hva legen sa. Han så litt forvirret ut. Men det var uansett en ganske hjerteskjærende scene.

Alder verre enn røyking og usunn mat

Lever du lenge nok, får du sannsynligvis en eller annen form for kreft et eller annet sted i kroppen. Levealder er den viktigste risikoen for å få kreft, ikke røyking, overdreven soling eller usunn mat.

Når vi bare blir eldre og eldre, er det ikke så merkelig at antallet krefttilfeller i befolkningen øker, til tross for at vi stadig utvikler nye behandlinger. Dette er biologisk sett helt naturlig og noe vi som er leger vet, men som kanskje ikke har vært snakket nok om i offentligheten. For jeg opplever at kreft er det pasienter er aller mest redd for å få.

Les også Anne Hafstad: Mette-Marit kan ikke prioriteres i donor-køen

Ingen vil ha kreft, og ingen vil at de som de er glade i skal få kreft. Det er mye frykt knyttet til ordet, kanskje enda mer enn til andre alvorlige sykdommer.

Jeg angrer på at jeg ikke blandet meg inn i samtalen for å berolige den gamle mannen den gangen. Jeg husker det fortsatt godt, etter så mange år. Frykten i øynene til den gamle mannen, og lettheten til legen når han svarte.

Hudlegen delte ikke pasientens frykt. Han visste jo godt at selv om det var kreft i mannens hud (som det med stor sannsynlighet var, gitt mannens alder), var det ikke hudkreft som ville ta livet av denne mannen. Basalcellekarsinom, den vanligste formen for hudkreft, vokser sakte og sprer seg nesten aldri til andre organer.

Prognosen er svært god: Den gamle mannen kom til å dø med, ikke av, hudkreften. Men det visste jo ikke han!

Les også: Renteheving er feil medisin

Lever godt og lenge med kreft

Kreft er ikke én sykdom, det er hundrevis av ulike sykdommer som har noe til felles: Ukontrollert vekst og spredning av celler. Kreft er dermed ikke det samme som kreft, om du skjønner hva jeg mener.

Når jeg hører om noen som har fått kreft, er mitt første spørsmål: «Hva slags kreft?». Det finnes mange former for kreft en kan leve både godt og lenge med. Og så finnes det kreftformer som nesten garantert fører til død. Imellom disse ytterpunktene er alle formene for kreft hvor effektiv behandling finnes, og sykelighet og dødelighet avhenger av en rekke faktorer i og utenfor den kreftrammede, men hvor sjansen for å overleve er god.

Det er grusomt å få alvorlig kreftsykdom, og behandlingen kan være langvarig og krevende. Men vi kan med fordel bli flinkere til å nyansere: Kreft er ikke én skrekkelig, dødelig sykdom.

Les også Kjell-Magne Rystad: Folk blir flådd – hun har selv skyld

Dette er noe av det professor Jarle Breivik problematiserer i en kronikk i Aftenposten. Kreft fremstilles som en spesielt grusom og uforståelig sykdom, og Kreftforeningen fronter en «fuck cancer»-kampanje.

Tidligere var det vanlig å snakke om kampen mot kreften, som om kreft var en fiende, og du kunne vinne om du bare kjempet hardt nok – eventuelt levde sunt nok og oppdaget det tidlig nok.

Breivik mener at over halvparten av oss må regne med å få en kreftdiagnose i løpet av livet, rett og slett fordi vi lever lenger – og at det ikke er en kamp vi må kjempe, men en helt naturlig konsekvens av å være en flercellet organisme.

Å snakke om kreft som en farlig fiende kan dessuten virke mot sin hensikt og føre til desinformasjon og konspirasjonsteorier.

Vi kan ikke unngå kreft. Sannsynligheten for å få kreft øker jo lenger du lever, men hva er alternativet? Mye ligger i arvematerialet, og det får du ikke gjort noe med. En sunn livsstil kan forsinke prosessen, men ikke stoppe den.

Noen lever svært sunt og gjør «alt rett» – og får likevel kreft. Andre røyker og spiser pølser hver dag og får det ikke. Sånn er livet og sånn er sykdom fordelt i befolkningen: Det er urettferdig, og handler mye om flaks og uflaks.

Gjør så godt du kan med det livet du har, og ikke la frykten for å få kreft styre det. Krig fører sjeldent til noe godt, og krigsmetaforer har ikke noe å gjøre i medisinen. Lev i fred!

© Nettavisen