Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I utkanten av Husebyskogen naturreservat i Værne kloster landskapsvernområde, i Strandbakkeskogen, har det nylig blitt utført omfattende flatehogst. Midt i hekke og yngletida, når naturen er på sitt mest sårbare.

«Bærekraftig» sier skognæringa, og henviser til sin egen standard for forvaltning og drift av skogen. Den sier bl.a. «Størrelser og arrondering (avrunding/tilpasning) av flatehogster og frøtrestillingshogster (flatehogst der alle byttbare trær med unntak av frøtrær og livsløpstrær hogges) skal tilpasses landskapets former og linjer. I viktige friluftslivsområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene». Det er skognæringa selv som bestemmer om det er i tråd med egne retningslinjer. Det er også dem som vurderer i hvilken grad det er biologiske verdier som skal hensyntas i de enkelte områdene som skal hugges.

Flatehogst er, dessverre vil jeg si, den vanligste måten å drive skognæring på. Drifta preges av stadig større hogstflater, større og tyngre maskiner, som igjen gir stadig større skader på skogbunnen og gjenværende liv der. Intensiteten på hogsten gjenspeiler investeringene som er gjort i stadig større skogsmaskiner, og at stadig flere skogeiere setter bort selve hogsten til skogselskapene. Dette gjør at når entreprenørene med de store maskinene først er i et område, så er det mest effektivt og lønnsomt for dem å ta ut mest mulig når de først er der.

Forskrift om vern av Værne kloster sier om formålet med vernet at det er å «ta vare på et kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi.» Det står også at det ikke kan settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Det nevnes konkrete eksempler på hva som ikke kan tillates som f.eks........

© Moss Avis