Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For nøyaktig ett år siden skrev jeg glad en lederartikkel om Sildajazzens oppstandelse. Etter krisen året før, med stort underskudd og en by man kunne tusle gjennom uten å merke at det var festival, var det stas å se kok og fest på Indre kai i fjor.

Vi roste snuoperasjonen og dugnaden, og ga noen (opplagte) innspill om veien videre.

I år var det tatt gode grep på Indre kai. Scenen var løftet opp, og storskjermer gjorde at flere fikk en god opplevelse av artistene og musikken. Det var greit med plass, selv om man fikk god følelse av sildestim og folkefest.

At været var heller labert og dempet festen – og omsetningen – en del, det får man ikke gjort noe med. Sildajazz er best i friluft.

Også i år et det all grunn å rose og å takke styret, utelivsaktørene og alle de frivillige som igjen leverte en flott festival.

Jeg fikk med meg to kvelder på Jazzen i år, og gjennomføringen var veldig god. Fin stemning, solid tilrettelegging og trivelige konserter.

Styreleder Karina Jensen Thune kan klappe seg selv og staben på ryggen, og hvile ut noen dager.

Så løftes blikket mot neste år. Nå........

© Haugesunds Avis