Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hva om Den Norske Opera & Ballett hvert år måtte søke om sin enorme statlige støtte i konkurranse med andre som kan tenke seg å prøve å drive med opera og ballett en stund, og at det da skal legges vekt på geografisk spredning ved tildeling? Kanskje Halden-Balletten eller Orkdal-Operaen bør få de 760 millionene av og til, om søknaden er god?

Sammenligningen er søkt, men det er litt dette Norsk filminstitutt (NFI) foreslår når de vil endre kriteriene for tilskudd til nasjonal filmpris slik at pengene kan gå litt hit og dit, etter hva NFI bestemmer år for år.

Det er ganske sjokkerende at et statlig forvaltningsorgan på denne måten foreslår endringer som ikke bare skaper stor usikkerhet om Amandaprisens framtid, men faktisk om hvorvidt Norge i det hele tatt skal ha en filmpris noen bryr seg om.

I førti år har Amandaprisen vært delt ut. I alle år, bortsett fra i år nummer to, har utdelingen skjedd i Haugesund. Langsiktig arbeid og stor innsats lokalt – langt utover det offentlig støtte skulle tilsi – har bygget opp prisens prestisje og posisjon. Amanda gjør Den Norske Filmfestivalen større, og Filmfestivalen gjør Amanda større.

NFI-direktør Kjersti Mo trakk seg i august 2023 fra Amandakomiteen. Dette skjedde fordi Mo mener filmprisen må kunne gå til filmer uavhengig av om de har gått på kino eller ikke. Det er for så vidt et poeng at mange nå først og fremst ser film via strømming, og til tider på mobil framfor i kinosalen, og det er godt mulig forvaltere fra NFI prinsipielt ikke har noe å gjøre i noen komiteer der de har tildelt statlig støtte.

Konfliktnivået er relativt høyt når Mo sier til NRK at Amandakomiteen «latterliggjør den teknologiske utviklingen», men selv om man ikke får det som man vil umiddelbart, er ikke løsningen at byråkratene i NFI trekker den røde løperen bort under beina på den eneste norske filmprisen folk faktisk kjenner og bryr seg om.

I høringsnotatet for........

© Haugesunds Avis