Politikerne snudde i SFO-saken. Denne gangen var det nødvendig.

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Det er ikke alltid et svakhetstegn å snu. Tvert imot kan det være et uttrykk for at man lytter, tar inn over seg ny kunnskap, og er villig til å justere kursen når virkeligheten treffer.

Det er nettopp det Harstad kommunestyre gjorde torsdag. Og dette skjer kort tid etter at et flertall i samme kommunestyre stemte for å videreføre sommer-SFO. Men så kom realitetene tydeligere på bordet, og denne gangen valgte politikerne å gjøre det som i praksis var uunngåelig: De avvikler tilbudet.

Det fortjener faktisk skryt. For dette kunne fort blitt en prestisjesak. En sak der posisjoner låses, og hvor det viktigste blir å stå i det man allerede har ment. Slik ble det ikke. I stedet valgte et flertall å lytte til det fungerende skolesjef Peder Johnsen har gjentatt med stadig større alvor.

Og det budskapet er ikke til å misforstå. Når skolesektoren skal kutte titalls årsverk, er det ikke lenger snakk om små justeringer. Det handler om hva som er mulig å gjennomføre uten å komme i konflikt med lovpålagte oppgaver. Da sier det seg selv hva som må vike. Sommer-SFO er ikke lovpålagt. Det er skolen. Dermed blir det i realiteten et enkelt valg.

Det gjør det ikke mindre trist for dem som rammes. For familier som er avhengige av et tilbud i juli, er dette en reell utfordring. Da er det heller ikke vanskelig å forstå reaksjonene på kort varsel. Derfor har Charlotte Skogstad Espejord et poeng når hun etterlyser forutsigbarhet, innpakket i en spissformulering om at kommunen «leker med foreldrene». Det hun har rett i, er at når vedtak først fattes, så bør det være noe innbyggerne kan planlegge etter.

Men det finnes også en annen side av denne saken som ikke kan skyves under teppet. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende å lese at mellom 50 og 70 prosent av barna som er påmeldt ferie-SFO ikke møter opp. Eksempelet fra vinterferien, med 12 voksne på jobb og bare tre barn til stede den ene dagen, sier det meste. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn en form for helgardering. Man melder inn et behov «i tilfelle». Og lar det stå til. Regningen? Den sendes til fellesskapet.

Da er det heller ikke urimelig å stille spørsmålet: Hvem er det egentlig som leker med hvem? For når kommunen dimensjonerer et tilbud basert på påmeldinger som i praksis ikke er reelle, blir konsekvensen en ressursbruk som ingen kommune i dagens situasjon kan forsvare. Det betyr ikke at behovet ikke finnes. For noen gjør det åpenbart det. Men systemet slik det fungerer i dag, treffer for dårlig, og det koster for mye.

Derfor var det også nødvendig at noen tok rollen som realitetsorienterer. Den har Peder Johnsen tatt. Uten å pakke det inn, og uten å klappe hælene sammen og si «mottatt». Han har vært tydelig på hva som er konsekvensene av politiske vedtak, og hvor grensen går. Det er slik en administrasjon skal fungere. Og når politikerne nå har lyttet, så er det et sunnhetstegn.

Samtidig er det vanskelig å overse at dette er den andre snuoperasjonen på kort tid. Først parkeringssaken, og nå sommer-SFO. Begge er saker som i ettertid fremstår som dårlig utredet og dermed lite gjennomtenkt.

I SFO-saken var det nødvendig å gjøre helomvending, men det beste tegnet på godt politisk håndverk er fortsatt det samme: At man slipper å snu.

© Harstad Tidende