Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spørsmålet er verken hypotetisk eller teoretisk. Det er høyst reelt, og representerer en situasjon som allerede har inntatt Kommune-Norge.

Den siste tiden har nemlig bølgende gått høyt i andre kanter av landet, etter at kommunedirektøren i Molde ba de folkevalgte ta stilling til følgende problemstilling:

– Hvor mye skal vi forvente av innbyggerne våre FØR de ber om praktisk bistand fra kommunen?

Inneholder ikke denne listen påfallende mange av de oppgavene vi tradisjonelt har vært vant til at kommunens hjemmehjelpstjeneste tro til med?

Kommunedirektøren hadde selv satt opp en lang liste med forslag til helt konkrete krav. Her finner man blant annet:

• Den enkelte må først ha gått til innkjøp av robotstøvsuger og GPS-klokke. Dette fordi det regnes som som nå er allment tilgjengelig.
• Man må dessuten gå til innkjøp av hensiktsmessig inventar i hjemmet, slik som regulerbar stol og seng.
• Det må gjøres avtaler, der det er mulig, for å få levert nødvendige varer og tjenester hjem. Dette kan gjelde rengjøring, dagligvarer, medisiner og følge til aktiviteter/avtaler.

Men tenker du kanskje: Inneholder ikke denne listen påfallende mange av de oppgavene vi tradisjonelt har vært vant til at kommunens hjemmehjelpstjeneste tro til med?

Og, jo – tidligere har det nok vært slik.

Mer om praktisk bistand

I Fredrikstad kommune er nå det som tidligere var kjent som hjemmehjelpere organisert i Avdeling for praktisk bistand. Den har i år et bruttobudsjett på 24,5 millioner kroner.

Totalt er det rundt 1.300 personer som i dag mottar praktisk bistand.

Praktisk bistand er et tilbud til dem som er helt avhengig av hjelp og praktisk bistand i hverdagen på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker.

Fredrikstad kommune opplyser at man kan få hjelp til følgende:

• Rengjøring – gulvvask, støvsuging, risting av matter (ikke tepper) og støvtørking (utføres normalt én gang per måned). Rengjøring utføres i rom som er i daglig bruk. Det er som hovedregel en øvre grense på to timer per gang.
• Vindusvask – én gang per år.
• Sengetøyskift.
• Klesvask.

Timepris regnes ut på grunnlag av husstandens nettoinntekt før særfradrag.

0–2 G (inntekt på inntil 248.000 i året)

• Timespris: 240 kroner
• Makspris pr. måned: 240 kroner

2–3 G (inntekt på inntil 372.000 i året)

• Timespris: 370 kroner
• Makspris pr. måned: 2.593 kroner

3–4 G (inntekt på inntil 496.000 i året)

• Timespris: 440 kroner
• Makspris pr. måned: 4.403 kroner

4–5 G (inntekt på inntil 620.000 i året)

• Timespris: 590 kroner
• Makspris pr. måned: 5.896 kroner

Over 5G (inntekt på over 620.000)

• Timespris: 772 kroner
• Makspris pr. måned: 7.722 kroner

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet personer som kun mottar praktisk hjelp har gått noe ned de siste årene. For eksempel var det 33.318 personer som mottok kun praktisk hjelp i 2019, mens tallet for 2023 var 32.467.

Dette er en nedgang på omtrent 2,6 prosent over fire år.

Samtidig har andelen brukere med omfattende bistandsbehov økt, mens det er blitt færre med kun noe eller avgrenset behov for hjelp.

I tillegg har det vært en økning i antall personer som mottar hjemmesykepleie, og flere får nå både praktisk hjelp og helsetjenester i hjemmet, mens rene hjemmehjelpstjenester har blitt mindre vanlige.

Kilder: Fredrikstad kommune og Statistisk sentralbyrå (SSB)

Men det er så definitivt nye tider i norske kommuner. Selve begrepet hjemmehjelp er byttet ut med det mer tidsriktige (?) praktisk bistand. Og de vanskelige spørsmålene – hva er det rimelig at en kommune faktisk skal stille opp med av hjelp og bistand til den enkelte innbygger – de tårner seg opp.

For en tid tilbake fikk vi et svært interessant innblikk i disse dilemmaene, sett med Kristin Øyenkilens øyne. Hun er blant dem som i........

© Fredriksstad Blad