Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ja, slik lyder den relativt knusende dommen fra økonomer som er ansatt rundt i norske kommuner for å holde styr på inntekter, utgifter og lån.

Det vil være feil å si at de er spesielt imponert over dem som bestemmer – altså lokalpolitikerne.

«Mange kommuner har betydelig forbedringspotensial i økonomistyringen. Bedre beslutninger i kommunene har stort potensial for bedre drift. Manglende økonomikompetanse blant de folkevalgte sammen med politikkens kortsiktighet er viktige grunner for at det er slik», kan man lese i en fersk rapport fra

Det å manøvrere norske kommuner har aldri vært vanskeligere enn nå – og det vil bare bli enda mer krevende i årene fremover

Den gir et svært interessant innblikk i hvordan jobbhverdagen i kommunene ser ut fra økonomi-fagfolkets ståsted. Det vil være feil å si at de er spesielt imponert over hvordan ting arter seg.

– Velger kommunene selv økonomiske problemer? spørres det retorisk – og kanskje en smule syrlig – i rapporten, før det ramses opp:

• Det er for lett å låne penger.
• Vedlikehold prioriteres jevnt over for lavt, som et resultat av at kortsiktig politisk gevinst er viktigere enn langsiktighet.

• I det lange løp blir det slik at de folkevalgte hindres i å nå sine egentlige politiske mål. Dette som en konsekvens av begrenset økonomisk kompetanse og dårlig oversikt over beslutningenes virkninger.

Det siste fremstår jo unektelig som et stort paradoks.

Mer om undersøkelsen

243 av Econas medlemmer registrert med arbeidsgiver i KS og Samfunnsbedriftene har svart på en rekke spørsmål knyttet til økonomi og kommunal forvaltning.

Respondentene mener at politikkens kortsiktige logikk er en utfordring og at dette går utover kommuneøkonomien.

De mener at politikernes evne til å forstå økonomi og virkningene av beslutninger hindrer politikerne i å nå sine politiske mål.

Respondentene forteller også om at reguleringer og sentrale føringer ikke henger sammen med det som er økonomisk mulig.

Dette er noen av konklusjonene i undersøkelsen:

• Bare en av fire mener at politikerne bryr seg nok om økonomistyring.
• Andelen økonomer i kommunene som mener politikerne kontroll på kommuneøkonomien står dårlig til er på 64 prosent. Bare 12 prosent mener kontrollen er god.
• Manglende evne til å prioritere vedlikehold er et tegn på at man ikke tenker langsiktig og planmessig om kommunens økonomi.
• Økonomene mener i stort monn at det er for lett å låne penger. Bare 18 prosent er uenig i at egen kommune har tatt opp for mye gjeld.

Alt dette svekker økonomisk bærekraft. Samtidig viser analysen at bedre virksomhetsstyring kan gi store effektiviseringsgevinster – anslagsvis mellom 30 og 50 milliarder kroner årlig.

Følgende anbefalinger gis i rapporten:

• Stortinget bør redusere omfanget av statlig regulering av kommunenes drift.
• På kort sikt følge opp Arbeiderpartiets forslag om revidering av lover og forskrifter som regulerer kommunenes tilbud.
• Stortinget bør oppmuntre til budsjettdisiplin for å realisere effektiviseringsgevinster i kommunene.
• Stortinget bør vurdere insentiver for å stimulere til effektiv drift, som for........
  

  © Fredriksstad Blad