Selv om en av barnas viktigste arenaer nå ligger i ruiner, så kjente vi alle at samholdet er der fortsatt, kanskje enda sterkere enn tidligere. Etter treningen kom foreldre til med langbord, grill, mat og kaker, og på et blunk var det duket for et festmåltid for både barn og voksne.

Vi kjente vel alle på at det ikke var noen annen måte vi ønsket å tilbringe denne fredagskvelden enn sammen. En mor så utover området og sa «Dette er jo det viktigste av alt, barn som har det fint sammen.»

På StjerneVærste var det ingen som sydde puter under armene på deg, men man tok vare på og hjalp hverandre

Med fare for at mine egne følelser er i ferd med å male dette bildet litt for rosenrødt er det viktig å presisere at fellesskap også innebærer uenigheter, konflikter og forhandlinger. Alt dette får barna og ungdommene oppleve og erfare med sine jevnaldrende på hockeylaget.

Men så lenge dette skjer i trygge omgivelser, med ansvarsfulle voksne som både hjelper, men også har klare rammer og forventninger, vil dette være nyttige erfaringer for barna å ta med seg videre i livet.

De vil oppleve både motstand, og glede, samtidig som de må respektere både voksne og hverandre. På StjerneVærste var det ingen som sydde puter under armene på deg, men man tok vare på og hjalp hverandre. Om ikke foreldrene dine var til stede var det alltid noen andre voksne som både passet på hvordan barna oppførte seg, og at de hadde det bra.

Fare for å falle utenfor fellesskapet

Barnas mestring er ikke bare fysisk, den er også sosial. Dette overføres til andre arenaer både i barndommen, og senere i livet.

Det er rørende og betryggende å se hvilke krefter som fins både innad i Stjernen Ung, og i andre idrettslag og samarbeidspartnere i byen vår for å finne gode løsninger for barna og ungdommene. Det er som at den fellesskapsfølelsen man kjente på i StjerneVærste, nå blir spredd utover i lokalsamfunn og i nærmiljø.