Norge er et land med to virkeligheter: Én hvor vi teller på kronene for å unngå skipskatastrofer, og én hvor vi kaster milliarder ut av vinduet, så lenge vinduet er i Oslo sentrum
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gratulerer til regjeringen!
Dere har nok en gang bevist at Norge er et land med to virkeligheter: Én hvor vi teller på kronene for å unngå skipskatastrofer, og én hvor vi kaster milliarder ut av vinduet så lenge vinduet er i Oslo sentrum.
Nå er altså Stad skipstunnel lagt i skuffen – igjen. «Budsjettet ble noe større enn vi hadde tenkt. For dyrt.» sukkes det fra de dype stolene i hovedstaden. Det er tydeligvis for mye forlangt at sjøfolk og passasjerer langs kysten skal slippe å leke russisk rulett med Stadhavet hver gang det blåser opp til kuling.
Men, la oss dvele litt ved hva vi faktisk har råd til, bare asfalten er sentral og kaffelatten er kortreist: Regnestykkene som ikke går opp (med mindre du bor innenfor Ring 1)
Follobanen: Prosjektet som ble så dyrt at man nesten kunne ha lagt gullskinner hele veien til Ski. Sluttsummen landet på over 36 milliarder kroner. Men, det sparer jo pendlere for hele elleve minutter! Det synes som at elleve minutter i en togkupé er verdt mer enn sikkerheten til alle som ferdes over Norges farligste havstrekning.
Det nye regjeringskvartalet: Her snakker vi om en prislapp som nærmer seg 60 milliarder kroner. Over 3 millioner kroner per kontorplass. Det er altså viktigere at statsrådene sitter i arkitektoniske perler med spesialdesignet stukkatur, enn at varer og folk kommer seg trygt forbi Stad.
Stortingsgarasjen: Vi glemmer heller ikke «verdens dyreste hull i bakken» En garasje hvor bare budsjettoverskridelsen var sju hundre millioner kroner. For de pengene kunne vi i alle fall kjøpt redningsvester til alle sjøfarende langs kysten.
Sikkerhet? Bare på tørt land
Stad skipstunnel skal sikre liv og transport. Men i Oslo-bobla regnes tydeligvis «liv» som «tid spart mellom to møter på Aker Brygge». På Vestlandet betyr det «å komme trygt frem langs vår hovedvei – skipsleden».
Det er fascinerende hvordan milliardene sitter løst så fort man kan se prosjektet fra kontoret til en departementsråd. Når det derimot er snakk om kritisk infrastruktur for Norges viktigste eksportvei – kysten, da blir man plutselig ekstremt opptatt av begrepet «samfunnsøkonomisk lønnsomhet».
Hvis Stadhavet hadde ligget i indre Oslofjord, tipper jeg tunnelen hadde stått ferdig i morgen, komplett med fire felt.
Inntil videre får vi på kysten bare fortsette å vente på roligere vær, eller kanskje en ny utredning - det er de og gode på i Oslo.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med din mening
