Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med stor sorg jeg har mottatt budskapet om at Turid Wickstrand Iversen har gått bort, 91 år gammel.

Med Turids bortgang har Drammen mistet en av sine mest betydningsfulle politiske ledere.

Hun var en pioner, en sterk samfunnsbygger og et varmt medmenneske. Drammen har mye å takke henne for.

Turid var ordfører i Drammen fra 1987 til 1995. Da hun overtok etter Einar Haflans bortgang, ble hun Drammens første kvinnelige ordfører. Det var historisk, men Turid var aldri opptatt av oppmerksomheten rundt sin egen person. For henne handlet politikken først og fremst om byen, menneskene som bodde her, og oppgavene som skulle løses.

Gjennom flere tiår var hun en sentral kraft i Drammenspolitikken. Hun var også den første kvinnelige lederen i Drammen Høyre og den første kvinnen som ledet skolestyret.

Jeg hadde gleden av å arbeide nært sammen med Turid da hun var ordfører og jeg var gruppeleder. Det var en viktig tid for Drammen, og også en viktig tid for meg personlig. Turid møtte meg med tillit og raushet. Hun ble en viktig samarbeidspartner, læremester og god venn.

Hun var tydelig og bestemt når det var nødvendig, men samtidig varm, omsorgsfull og inkluderende. Hun hadde en egen evne til å se menneskene bak sakene og beslutningene. Hun viste at det er mulig å være tydelig uten å være hard, og sterk uten å gjøre andre mindre.

Turids politiske engasjement strakte seg over store deler av livet. Allerede som 16-åring ble hun aktiv i Unge Høyre. Senere fulgte et langt liv i politikken, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Hun satt i Drammen bystyre gjennom flere tiår og hadde........

© Drammens Tidende