Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I vår postfaktuelle verden er det rørende å høre politikere etterlyse mer kunnskap og fakta.

Det er bare så synd at det oftest skjer når det tjener deres egne hjertesaker.

Da er det plutselig superviktig å fatte kunnskapsbaserte vedtak. Mens man i neste øyeblikk foreslår ting over bordet uten så mye som å ha lest sakspapirene, eller hørt hva fagfolkene har å si.

Men la oss legge godviljen til.

– Kunnskap er helt avgjørende og grunnleggende for at vi kan sette inn målretta tiltak, sa Frps Jon Helgheim i hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering nylig. Dette utvalget som i over et år har vært sulteforet på politiske saker.

Men nå skal det jobbes. I alle fall saksbehandlerne i kommuneadministrasjonen. De har sikkert ikke så mye å drive med fra før?

De skal nemlig sørge for at Frp får integreringsbarometeret sitt, som de ble lovet av partiene i den borgerlige flertallsblokken etter valget i 2023.

All tilgjengelig statistikk om innvandrere skal nå graves frem og samles under samme tak. Oppdateres årlig. Og eventuelle kunnskapshull skal fylles med innkjøpt statistikk og forskning, ifølge Helgheim.

For oss som er utålmodige etter resultater, er ikke problemet mangel på kunnskap. Det er det nemlig mer enn nok av for å iverksette tiltak og løse problemer. Både på kort og lang sikt.

Koronapandemien viste for eksempel at vaksineskepsis var mer utbredt i innvandrermiljøer. Denne innsikten bidro til at kommunene kunne målrette informasjonen mot disse gruppene, og øke vaksinasjonsgraden.

Det er heller ingen statshemmelighet at innvandrere har lav valgdeltakelse, deltar sjeldnere på dugnad, og er mer skeptiske til bompenger. Skal det også med i integreringsbarometeret?

Alt er selvsagtmulig, hvis det er dette skattepengene skal gå til. Så får tiltakene heller vente.