Når utviklingshemming hindrer rusbehandling

Personer med utviklingshemming og rusmiddelutfordringer kan bli kasteballer i det offentlige.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Søknad om rusbehandling avslått. Nyere forskning viser at denne gruppen ikke nyttiggjør seg behandlingen vi kan tilby». 

Sitatet er fra et avslag en pasient med utviklingshemming og omfattende rusmiddelproblematikk mottok fra spesialisthelsetjenesten.

Dette er ikke en isolert hendelse. Vi hører stadig lignende historier i vårt arbeid i URO (Utviklingshemming Rus Opplysning). Personer med utviklingshemming og rusmiddelproblematikk får avslag med begrunnelse i manglende nytte av behandling. Det skjer uten at det vurderes hvordan behandlingen kan tilpasses deres forutsetninger og behov.

1. januar 2026 ble FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) tatt inn i menneskerettsloven. Konvensjonen slår fast at personer med funksjonsnedsettelser har rett til helsetjenester av samme kvalitet og standard som andre, uten diskriminering.

En diagnose skal ikke være en begrunnelse for avvisning, men et utgangspunkt for tilrettelegging.

Vi opplever at personer med utviklingshemming har dårligere tilgang til spesialisthelsetjenesten enn det andre har. I 2025 slo Riksrevisjonen alarm om tjenestene til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse og ga myndighetene sin strengeste kritikk. Når systemet svikter overfor en gruppe som er tydelig definert i tjenestene, er det grunn til å spørre hva som skjer med dem som i tillegg har utviklingshemming?

Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet legger opp til en ruspolitikk som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller og ulikhet i helse. Meldingen omtaler personer med utviklingshemming som en gruppe med økt risiko for rusmiddelproblemer. Behovet for tilpassede tjenester understrekes. Det er en anerkjennelse av utfordringene personer med utviklingshemming og rusmiddellidelser kan stå i.

Dagens rusbehandling er i stor grad basert på samtale, refleksjon og evne til abstrakt tenkning. Metodene kan være godt dokumenterte, men de forutsetter ferdigheter ikke alle har. For personer med utviklingshemming gjør det behandlingen vanskelig tilgjengelig.

Mange i rusbehandling har uoppdaget utviklingshemming eller kognitive vansker. Når dette ikke identifiseres, får ikke pasientene tilpasset behandling. Det kan føre til misforståelser, lavere utbytte og avbrutte behandlingsforløp. Slike avbrudd tolkes ofte som manglende endringsvilje eller tegn på at pasienten ikke kan nyttiggjøre seg behandling. Historikk med tidligere avbrutte opphold brukes deretter som argument for å avslå ny behandling.

Paradokset er at når diagnosen er kjent, kan behandlingen bli vurdert som lite egnet. Fagmiljøer, pårørende og brukere beskriver en virkelighet hvor diagnosen blir en begrunnelse for avvisning. Gruppa opplever at de i spesialisthelsetjenesten kan vurderes som uegnet for rusbehandling.

Fra krise til kraft – langtidsplan for helse nå

Når spesialisthelsetjenesten avviser, får kommunene ansvaret. Utfordringene stopper ikke der. Også i kommunale tjenester kan personer med utviklingshemming oppleve avvisning eller manglende tilrettelegging. Personer med utviklingshemming og rusmiddelutfordringer kan bli kasteballer mellom rustjenester, psykisk helse og tjenester for personer med utviklingshemming.

Resultatet er at de mest utsatte og sårbare faller mellom stolene:

For store kognitive utfordringer for rusbehandling.

For store rusmiddelutfordringer for tjenester for personer med utviklingshemming.

Ansvaret skyves mellom nivåer og tjenester, kommunene får oppgaver de vanskelig kan løse alene, og mennesker med store helseutfordringer står uten nødvendige helsetjenester

Diagnosen som egentlig skal sikre rettigheter og tilrettelegging, kan i praksis øke risikoen for avvisning.

Norge har klare rettslige forpliktelser. Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. CRPD forplikter staten til å sikre reell tilgang til likeverdige tjenester. Likeverd betyr at tjenestene er tilpasset den enkeltes behov.

Når personer med utviklingshemming møter barrierer i rusfeltet på grunn av sin diagnose, reises spørsmålet: Hvordan praktiseres egentlig deres rett til helsetjenester av samme kvalitet og standard som andre, uten diskriminering?

Vil fire på kravene til eldreomsorgen

Utfordringen er kjent. Kunnskapen finnes. Rettighetsgrunnlaget er tydelig. En diagnose skal ikke være en begrunnelse for avvisning, men et utgangspunkt for tilrettelegging. Utviklingshemming innebærer reelle utfordringer knyttet til språk, refleksjon og abstrakt forståelse. Når tjenestene ikke tar høyde for dette, blir forskjeller til barrierer.

Rusmiddelutfordringer er fortsatt forbundet med skam og stigma. Det samme gjelder utviklingshemming. Folk med utviklingshemming og rusmiddelutfordringer rammes dermed av et dobbelt stigma.

«Nyere forskning viser at denne gruppen ikke nyttiggjør seg behandlingen vi kan tilby». Det kan ikke være svaret fra helsevesenet. Diagnoser skal være utgangspunkt for tilrettelegging, ikke grunn til avvisning.

Det er ingen skam å ha utviklingshemming. Skammen ligger i et system som fortsatt sier: «Jeg må be deg om å gå».

Skrivebordslegen i Nav

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Når utviklingshemming hindrer rusbehandling

Når utviklingshemming hindrer rusbehandling

Voldsofre må få bedre beskyttelse

Voldsofre må få bedre beskyttelse

Noen tjener på at mediene blir fienden

Noen tjener på at mediene blir fienden

Etter 11 år i SV, sier jeg takk for meg

Etter 11 år i SV, sier jeg takk for meg

KI-kappløpet kan ikke bygge på gratisarbeid fra journalister

KI-kappløpet kan ikke bygge på gratisarbeid fra journalister

Stans utleveringen av Tommy Olsen!

Stans utleveringen av Tommy Olsen!

Jeg var en feminin gutt, ikke født i feil kropp

Jeg var en feminin gutt, ikke født i feil kropp

Fra krise til kraft – langtidsplan for helse nå

Fra krise til kraft – langtidsplan for helse nå

Skrivebordslegen i Nav

Skrivebordslegen i Nav

© Dagsavisen