Eierskapets idé er blitt forvrengt

Arbeiderpartiet har glemt hva «retten til egen bolig» egentlig betydde en gang.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Arbeiderpartiet har satt seg et ambisiøst mål: 130.000 nye boliger innen 2030. I den sammenheng løftes «den norske eierlinjen» – retten til å eie egen bolig stadig fram som et av målene i partiets boligpolitiske program.

Men det reiser et grunnleggende spørsmål: Hva slags eierskap er det egentlig Arbeiderpartiet vil utvide? Og kan dette målet nås innenfor dagens boligmarked?

Rente på boliglån: Derfor bør du prute

Når dagens Ap-topper, som kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran med ansvar for boligpolitikk, viser til historien, hopper de over det viktigste: Hva eierskap faktisk betydde da partiet selv formet boligpolitikken.

I etterkrigstiden handlet det å «eie» om noe helt annet enn i dag. Det var ikke snakk om å kjøpe og selge boliger i et spekulasjonsdrevet marked. Eierskap betydde å ha en regulert andel i et ikke-kommersielt borettslag – en bruksrett som ga trygghet og forutsigbarhet.

Boligen var et hjem, ikke et investeringsobjekt.

– Tvangssalg er i ferd med å bli en norsk boligfelle

Dette var et bevisst politisk valg. Gjennom reguleringer og kooperative løsninger ble det bygget boliger folk hadde råd til, og et system som dempet prispress og spekulasjon. Slik ble bolig i praksis behandlet som et velferdsgode.

Så kom dereguleringen på 1980-tallet. Markedet tok over, og den sosiale boligmodellen ble gradvis gjort om til en investeringsmodell. Resultatet kjenner vi: Sterk prisvekst, høy gjeld og økende forskjeller mellom dem som eier og dem som står utenfor.

Når Arbeiderpartiet i dag sier at «alle skal kunne eie», bygger de på denne kommersielle forståelsen av eierskap – ikke på den boligpolitikken partiet selv utviklet i sin tid.

Det er her spenningen i dagens politikk blir tydelig: Man forsøker å nå et sosialt mål – flere eiere og flere boliger – gjennom et system som i økende grad produserer det motsatte.

Skal flere kunne eie, må flere boliger bygges utenfor markedets logikk.

Skal vi gjenreise ideen om bolig som en rettighet, må vi være ærlige: Et fullt kommersialisert boligmarked vil ikke sikre brede eiermuligheter.

Eierskap må igjen knyttes til stabile, prisdempende og ikke-spekulative modeller, der fellesskapet setter klare rammer. Slik behandlet også Arbeiderpartiet boligen – som et velferdsgode, ikke som en vare.

Derfor er det på høy tid at dagens Ap-politikere gjenoppdager sin egen bolighistorie – og hva det kooperative boligprosjektet faktisk handlet om.

Historien peker i én retning: Skal flere kunne eie, må spekulasjonsmulighetene begrenses og fellesskapets kontroll styrkes.

Tredobling av barnefamilier som ikke har et sted å bo

Mer marked vil verken bringe oss nærmere Gerhardsens og Brattelis sosiale eierlinje – eller Arbeiderpartiets mål om 130.000 nye boliger innen 2030.

For i et gjennomkommersialisert boligmarked bygges det først og fremst der lønnsomheten er størst, ikke der behovet er størst. Skal målet bli mer enn et tall, må Arbeiderpartiet ta inn over seg at markedet alene ikke vil levere.

Det krever en politikk som endrer spillereglene: Flere ikke-kommersielle aktører, sterkere offentlig styring av tomter og utbygging, og boligmodeller som faktisk gjør nye boliger tilgjengelige for vanlige inntekter.

Med andre ord: Skal flere kunne eie, må flere boliger bygges utenfor markedets logikk.

Først da kan ambisjonen om 130.000 nye boliger bli et reelt løft for dem som i dag står utenfor – ikke bare en ny opptur for dem som allerede er innenfor.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Eierskapets idé er blitt forvrengt

Eierskapets idé er blitt forvrengt

Kvinner straffes både for å bruke KI, og for å la være

Kvinner straffes både for å bruke KI, og for å la være

Vi er ikke i tre ulike debatter – vi er i én

Vi er ikke i tre ulike debatter – vi er i én

De fire skvispartiene

De fire skvispartiene

Slutt med pekeleken, NHO

Slutt med pekeleken, NHO

Liberalisme fra maskinen

Liberalisme fra maskinen

Den viktigste trafikksikkerhetsaktøren er hver enkelt av oss

Den viktigste trafikksikkerhetsaktøren er hver enkelt av oss

Selektiv etisk styring av Oljefondet

Selektiv etisk styring av Oljefondet

Nå må Kielland-ulykken få en rettferdig og verdig avslutning

Nå må Kielland-ulykken få en rettferdig og verdig avslutning

© Dagsavisen