«Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene.» Tenk hvordan det ville vært å høre disse ordene? Hva slags følelser vekker det opp?

Dette er ordene Abraham fikk høre fra Gud, og de leses opp på Gudstjenester overalt nå i fastetiden. Denne tiden handler om å gi slipp på noe av det mest dyrebare for oss. For Abraham var det Isak, hans dyrebare sønn. Det som Gud kalte Abraham til, var egentlig en form for faste. Abraham skulle gå uten sin sønn. Han skulle «faste» fra Isak. Hadde du klart det? Mange av oss kan klare oss uten mat, men hva med uten et barn?

Dette kan høres forferdelig ut, og man kan lure på hvordan Gud kunne befale Abraham noe slikt. Derfor er det viktig å høre hva resten av Bibelen sier. Gud hadde tidligere lovet Abraham at han skulle bli farfar gjennom Isak (1 Mos 21,12). Derfor kunne ikke Isak bare dø. Hebreerne 11,19 sier at Abraham «regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde». Abraham gikk altså opp fjellet villig til å miste Isak, men i tillit til at Gud skulle gi ham tilbake – selv fra døden.

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen