Konfirmasjonen har i en eller annen form alltid fulgt den kristne kirke. I Norge ble det til og med lovpålagt i 1736 med konfirmasjon. Et påbud som varte til 1912 hvor konfirmasjonen ble gjort frivillig. 

Opprinnelig var konfirmasjonen en handling hvor konfirmanten avga en konfirmasjon, bekreftelse på at han/hun fortsatt ville være kristen slik han/hun ble det i dåpen. I 1981 ble konfirmasjonshandlingen i den norske kirke endret til å bli en ren forbønns- og velsignelseshandling. Og når kirken nå snakker om konfirmasjonen så er det Gud som i konfirmasjonen bekrefter den enkelte konfirmant.

Om noen har «Landstads reviderte salmebok» stående i bokhylla så finner en på de siste sidene bl.a. konfirmasjonsliturgien. Der henvises det til den eldre og den nyere ordning. I den eldre ordning spør blant annet presten den enkelte konfirmant om han/hun vil bli i dåpspakten hvorpå konfirmanten svarer ja og presten ber så konfirmanten gi ham hånden på det. I den nyere ordning (fortsatt jfr. «Landstads reviderte») er denne konfirmasjonen tatt bort.

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen