Som søndagens navn sier, handler tekstene om tjenesten i Guds vingård. Bilder fra vinhager utgjør et bredt ordfelt i Bibelen. Grunnbildet sier at vingården er Israel (Jes 5,1–7). Fordi Israel, som Herren elsker, valgte urett og blodsutgytelse, fant Herren bare villdruer, ikke edle druer i vingården sin. Derfor vil han la vingården (= Israel, vers 7) bli utlevert til avgnaging (sml.: Jer 2,21, Hos 2,15, Salme 80,8–13, Esek 15,1–8, 19,10–14 og 17,1ff). De nytestamentlige vingårdslignelsene tar sats i dette urbildet og anvender det på den nye pakts Gudsrike.

Vingårdsbilder møter vi så ofte: i Luk 13,6–9 (dom over vingårdens fikentre), i Matt 21,28–32 (de to sønnene som blir bedt om å arbeide i farens vingård), og i Matt 21,33–46 (de onde vingårdsarbeiderne). Alle er i slekt med urlignelsen i Jes 5,1–7. Et fellestrekk er påminnelsen til vingårdsarbeidere om å gjenkjenne Jesus som sønn av vingårdens Herre.

I Joh 15,1–11 identifiserer Jesus seg selv som vintreet og troende disipler som grener. Enhet med Jesus er her et sentralt poeng.

Så må vi nevne lignelsen om arbeiderne i vingården (Matt 20,1–16). Der er ett av poengene at Herren betaler dagarbeiderne samme lønn uansett hvor lenge de arbeidet. Det er en advarsel mot å bli overmodig kravstor på vegne av egen tjeneste i vingården. For det er og blir nåde alene som gjør at vi får arbeide i Guds vingård.

Vår prekentekst står like foran lignelsen om arbeiderne i vingården. Vår tekst er som et balanserende motstykke til lignelsen. Forklaringen på dette ser vi av tekstsammenhengen: Foran vår tekst er Peter og disiplene dypt rystede vitner til at en rik, ung mann kommer til Jesus og spør hva han........

© Dagen