Avsnittet om Peters disippelkallelse innleder Luk 5 og regnes som Jesu første disippelkallelse. Kallelsen av tolleren Levi avslutter Luk 5 og omtales som Jesu siste disippelkallelse, det vil si, den siste av de tolv.

Tollernes yrkesgruppe var tallrik på Jesu tid. Romerne hadde delt Herodes den stores kongerike i fire deler, en til hver «fjerdingsfyrste» (= fyrste over en fjerdedel). Galilea og Perea ble styrt av Herodes Antipas. Han måtte ifølge Josefus betale romerne 200 talenter sølv per år i toll og avgifter. Følgen ble tollboder nærmest overalt (sml. avsnittet om Sakkeus i Luk 19,1ff).

I Kapernaum krevde Levi trolig toll av fiskere som Peter og Andreas, kanskje til og med hver gang de sendte de to yngre brødrene, Jakob og Johannes, til Jerusalem for å selge fisk til hovedstadens kunder. (Blant kundene deres var trolig visse tjenestefolk i yppersteprestens hus, se Joh 18,16).

Toll-innkrevingen var «privatisert». Hver overtollmester betalte årsavgiften inn på forskudd. Det han siden krevde inn, måtte for fortjenestens skyld utgjøre mer enn forskuddet. Hvis ikke, gikk han med tap. Derfor er det ikke rart at tollernes yrkesgruppe var ille ansett.

Så møter Levi Jesus, sitat:

27 Deretter gikk Jesus ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg!

Levi var sønn av Alfeus (Mark 2,13ff). Levi var det arameiske navnet hans, mens han på hebraisk het «Mattai» (= Matteus, se Matt 9,9ff). Med andre ord handler vår tekst om kallelsen av den disippelen som mange år senere ga oss Matteusevangeliet. Alle som har lest Matteusevangeliet vet naturligvis at Levi må........

© Dagen