Denne søndagsteksten består av to deler som må få belyse hverandre gjensidig. Første del er en lidelsesforutsigelse. Andre del beskriver helbredelsen av en blind mann. Det innlysende fellesmotivet er at disiplene var åndelig blinde, ikke minst i synet på Jesu forestående lidelse og død, mens den blinde mannen var fysisk blind. Dermed kan også den blinde mannens fysiske helbredelse kaste lys over disiplenes (og vårt) behov for helbredet åndelig synssans.

Først kommer Jesu lidelsesforutsigelse:

31 Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

Innledningen «Se, vi går opp til Jerusalem» er tekstens klassiske forvarsel om Jesu tunge steg mot lidelse, død og oppstandelse. Jerusalem ligger høyt til fjells. Derfor beveger man seg i hovedsak oppoverbakke når man går til Jerusalem. Foran vår tekst har Lukas sitert lidelsesforutsigelser også i Luk 5,35, 9,22, 9,43–45, 12,50, 13,32f og 17,25.

Fortsettelsen om «alt som er skrevet av profetene» minner om de GT-profetiene som forutsier Messias’ lidelse og død (sml. Luk 24,25ff). Hvilke GT-profetier sikter Jesus da til? Trolig begynner henvisningslisten med 1. Mos 3,15 hvor det står at en ætling av Eva skal dø av slangegift i hælen, samtidig som ætlingen skal knuse slangens hode.

Trolig når henvisningslisten et høydepunkt med Jes 52,13–53,12, det viktige avsnittet om Herrens lidende tjener og den stedfortredende lidelsen hans. Menneskesønn-betegnelsen henviser oss til Dan 7,9–14. Andre aktuelle profetier av dette slaget: Salme 16, 2, 118,22 og........

© Dagen