Denne søndagen kalles ofte «høstsemesterets påskedag» fordi tekstene vitner så sterkt om oppstandelsesbudskapet. Evangelieteksten handler om oppvekkelsen av Lasarus. Det ble i 2011 innført en viss valgfrihet i tekstavgrensningen, og jeg har her valgt det første av alternativene.

Navnet Lasarus er en gresk utgave av det hebraiske navnet «Elasar» (= Gud hjelper). Stedsnavnet Betania heter på hebraisk Bet Anjah (= «Herren svarers hus»).

Lasarus-avsnittet er langt og innholdsrikt. Foran avsnittet vårt skildrer Johannes hvordan Jesus somlet med avreisen til Betania «for at disiplene skulle tro» (vers 15). Teksten vår begynner med Jesu ankomst til landsbyen Betania og inneholder en Marta-dialog pluss prinsipputsagnet om at Jesus er oppstandelsen og livet.

I avsnittet etter vår tekst skildrer Johannes søsteren Marias følelsesladede møte med Jesus (vers 30–37). Deretter kommer selve oppvekkelsen av Lasarus (vers 38–46).

Uansett tekstavgrensning er oppvekkelsen av Lasarus en hovedsak i hele avsnittet. Det er en demonstrasjonshandling som peker fram mot Jesu egen oppstandelse. Derfor må selve underet gi oss en grunntone for tekstutleggelsen for øvrig.

17 Da nå Jesus kom fram (= til Betania), fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

18 Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte.

19 Og mange av judeerne var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren deres.

20 Da nå Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset.

Johannes gir oss her et lite gløtt inn i klassisk jødisk sørge-skikk. Skikken kalles «å sitte........

© Dagen