De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. (Apg. 2,42)

Urokkelig fast. Jeg holdt på å si: Det er noe urokkelig ved det. Noe som alltid skal gjelde, noe en ikke skal forandre på. Og – noe en ikke skal diskutere for å finne «bedre» løsninger på.

Når Gud sa til Adam og Eva at de ikke skulle ete av kunnskapens tre, var det ikke et forslag, men et påbud. En lov gitt av Gud selv. Så skulle vel alt være greit? Når en kjærlig Gud hadde gitt et sånt påbud, så hadde Han vel en god mening........

© Dagen