Matt 16 gjengir to underlige dialoger mellom Jesus og Peter.

Den første handler om hvem Jesus var. 

Bakgrunnen var de ulike forestillingene om Jesus som fantes blant folk flest. Slik Jesus framtrådte, måtte han være en av de helt store. Kanskje var han en av profetene (Matt 16,14)?

Disiplene hadde kommet til en annen konklusjon. For både Jesu handlinger og ord samsvarte med det bildet profeten Jesaja skisserer av den kommende frelseskongen, Messias. Ja, Jesus kunne bruke uttrykk om seg selv som bare Gud selv har rett til å bruke. «Jeg er»-ordene til Jesus sprengte alle rammer for kategorien «profet»: «Jeg er livets brød» og så videre. Jesus må være Guds sønn (Salme 2,7).

Da han spurte: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» hadde derfor disiplenes talsmann (Peter) svaret klart: «Du er Messias, den levende Guds Sønn!» Det kriblet sikkert i kroppen da han svarte. Tenk: Vi, noen fiskere her fra Galilea, går omkring sammen med Skriftenes hovedperson! 

Jesus tok imot Peters bekjennelse med glede. Det var «min Far i himmelen», Gud selv, som hadde skapt både overbevisningen i Peters hjerte og bekjennelsen i hans munn. Jesus kommer endatil med en saligprisning: «Salig er du, Simon,........

© Dagen