Etter den varmeste sommeren på mange år, begynner høsten å overta gradestokken og senke sitt kjøligere drag over trær og mennesker. Mens vi legger den deilige sommersolen bak oss, merker vi at dagene blir litt kortere, minutt for minutt, og feriemodusen erstattes av hverdagen igjen. Det kan kjennes litt trått, men det er likevel godt å komme i gang igjen.

I det vi legger feriemodusen bak oss, går vi ikke bare inn høstmodus, tilbake til jobb og rutiner, men vi har med oss hele livet. Uansett hvilket modus vi er inn og ut av, er vi alltid i livsmodusen, med alt det innebærer av tro, håp, sorg, glede og fellesskap.

For meg, som jobber på Ansgarskolen, markerer høsten – kanskje mer enn nyttårsaften – starten på et nytt år, eller semester, som vi kaller det. Den bringer med seg forventning og glede over det som ligger foran: Opplevelser, nye erfaringer, utfordringer og møter med både gamle og nye mennesker. Men den kan også romme uro over det vi tar med oss videre – det som ikke fant sin løsning i forrige semester. Det bærer vi også med oss inn i den nye høsten.

For min........

© Dagen