November er måneden hvor mørket legger sitt pledd over dagene og pakker de inn i tåke og regn. Kanskje slukker november lyset tidligere for hver dag som går, fordi den fra naturens og skaperens side egentlig var ment for hvile og ettertanke etter vårens og sommerens alle prosjekter, og med det signalisere litt ladetid før desemberrushet setter inn? Istedenfor forsøker vi heller å fortsette som før i samme tempo med mål om å fortsatt prestere på topp. Hele naturen hviler, bortsett fra oss mennesker, og så lurer vi på hvorfor vi er slitne.

«Hvilen er høydepunktet i Guds aktivitet, den tilstanden all Guds skapelsesvirksomhet springer ut fra som strømmende vann», skriver Peter Halldorf i boken Drikk dypt av ånden.

Så hvordan hviler man? Halldorf viser til Hebreerbrevet som skriver om «løftet om å få komme inn til Guds hvile», en hvile som ikke er statisk og som ikke handler om fravær av bevegelse. Det handler om at kampen er slutt og dansen har begynt. Bevegelsen mellom Gud, Jesus og Den hellige ånd er forvandlende for den som takker ja. I den dansen blir vi formet, fornyet og forvandlet. En vals som ikke handler om å ta seg........

© Dagen