Har vi ham nå? Donald Trump har fem måneder ut i sin andre presidentperiode demonstrert en formidabel vilje til å ta initiativer. Som fredsfyrste, som toller, som om han på en og samme tid var opptil flere bibelske rollemodeller. Men så - som ved en forbannelse, eller en rekke uheldige tilskikkelser - så mister han initiativet. Eller kanskje det er interessen han mister? Eller er det tålmodigheten som han aldri ser ut til å ha?

Ta den dramatiske krigen mellom Israel og Iran. Trump skulle søndag starte sin sjette runde med forhandlingen med Iran om landets atomprogram. Det skulle skje i Oman, og Trump lot til å være i god tro om at samtalene var reelle. Men så, på fredag, startet Israels statsminister Benjamin Netanyahu sitt brutale, og militært sett meget vellykkede, angrep på Iran. Trumps diplomati lå i ruiner, og den amerikanske presidenten hyllet Israels angrep, som om det var hans eget, og sa at Iran fortsatt kunne få en avtale. En avtale som ville være som en kapitulasjon, og som knapt noen leder som ville overleve etter krigen kunne skrevet under på. Heller ikke den syke........

© Dagbladet