I forværelset til kriger-president Vladimir Putins kontor i Moskvas Kreml henger det et stort portrett av tsar Nikolai 1. (1796 - 1855). Han stirrer ned på alle dem som venter på audiens hos Putin, som en streng advarsel om hva som kan komme. For inne på Putins kontor får hans medarbeidere som oftest en brutal ordre om å ordne opp, eller en grov sjikane for ikke å ha gjort det, en sjikane som ofte blir kringkastet på tv. For sånn behandler Putin ofte sine medarbeidere, og mer og mer sånn på grunn av krigen som går elendig.

Putins poeng i alle disse møtene er ikke så mye å finne fakta, men å plassere skyld. For ifølge det vi kan kalle en russisk herskertradisjon så er det ikke tsaren eller herskeren som er skyld i folkets misere, men alle hans talentløse og korrupte tjenere og embetsmenn. Tsaren ble ofte omtalt av almuen med det kjærlige navnet Batjusjka — Lille far. I våre dager er det Putin som spiller rollen som den ufeilbarlige Batjusjka.

Nå skal «alle»ha denne

Ingen systematiserte denne russiske herskertradisjonen mer enn tsar Nikolai 1. Han var på toppen av det som både var et militært og sivilt kommandosystem, med rigide regler for hva en overordnet og en underordnet kunne foreta seg. Blant annet innførte Nikolai en lov som eksplisitt forbydde en underordnet å kritisere en overordnet, med all den grobunn dette skapte for korrupsjon. 

Viktigere for Nikolai var det at kommandosystemet fungerte etter forutsetningene. Det er et system som Putin har gjeninnført, ikke med direkte lovtekster, men med en praksis både i det militære hierarkiet og i den sivile forvaltningen. Som et fortsatt mye brukt russisk ordtak sier: «Du er sjef, jeg er en tosk» — altså, jeg er ingenting verdt hvis jeg ikke er sjef.

For Nikolai var det to retningslinjer for hans styre. Den ene var stabilitet, det andre var kontroll. Putin dyrker det samme. Den putinske kontrakten med folket er at han leverer stabilitet eller forutsigbarhet, mot at folket aksepterer Putins kontroll. Det var en «lov» som fungerte i mange år, men som nå utfordres av krig, droner, mangel på bensin, internett som faller ut, dyrtid på grunn av krigen, og svart, fatalistisk russisk humor.

Putin er åpen i sin beundring av Nikolai 1. Nikolai er beundret for sin reaksjonære grunnholdning, for sin dyrking av militarisme, for sin russofile og russisk-sjåvinistiske tenking, for sin sterke gudstro, og for sin forakt for revolusjon og opprør. Hans styre var despotisk og isolasjonistisk. 

Hans ilddåp som tsar var midt i et revolusjonært kuppforsøk i 1825. Det var offiserer som hadde bekjempet Napoleon, og som hadde blitt inspirert av europeisk opplysningstid, som ville styrte tsar-styret........

© Dagbladet