Det lå i kortene allerede da Donald Trump ble valgt til president for andre gang i november, verdensnavet ville dreie rundt Washington, og den nye narsissistiske presidentens innfall og utfall. Og smiger, smisking - og i ytterste konsekvens rituell rævslikking - ville være en stadig viktigere del av måten stormakter og deres ledere ville agere på. Trump er tross alt det selverklærte «meget stabile geniet», og nå kunne han spille rollen som spesielt pompøse, poserende, og selvgode konger hadde gjort før ham, i en annen tidsalder.

Og ganske riktig, aktørene tilpasset seg seg raskt den nye virkeligheten. Den første som kom til Washington var Benjamin Netanyahu, og fikk Trumps ønske om et etnisk rensket Gaza i det som framsto som en improvisert gave, som Trump riktignok ikke hadde noen autoritet til å kunne gi bort. Netanyahu hadde nøye beredt grunnen for dette med langvarig smiger. De to var allerede ideologiske allierte, og for å understreke det, hadde den israelske statsministeren med seg en personsøker i gull: Den kunne fortelle om suksessen etter at israelsk statsterror........

© Dagbladet