Sjokket og oppstandelsen over avsløringene i en ny bok om Joe Bidens dårlige helse de siste to åra i Det hvite hus, er litt vanskelig å ta på alvor. Joda, det er pikante, alvorlige og pinlige detaljer i boka «The original sin» om hvordan hans innerste krets prøvde å ufarliggjøre de åpenbare tegnene på at Biden ikke bare var fysisk svekket, men også mentalt svekket.

Det er en historie om et forsøk på en nesten ubegripelig klossete og uansvarlig cover-up som vil gå inn i historien som en skandale, og som vil sverte og overskygge Bidens ettermæle i lang tid.

Men det må være snakk om en av tidenes dårligste og mest gjennomskuelige løgner. At en filmstjerne i Hollywood skulle ende med å fortelle verden om keiserens nye klær, sier mer om det demokratiske partiet og om pressens håndtering av saken enn om hvor dyptgripende denne idiotiske sammensvergelsen var.

I bunn og grunn forteller ikke boka en ny historie. Det er helt klart nye avsløringer og mange detaljer som ikke har vært offentliggjort tidligere. Det er tidvis smertefull lesning om en stor manns fall og benektelse av situasjonen, og samtidig en historie om en ufattelig selvopptatthet som trolig gjør demokrater rasende, i den grad at jeg har sett flere må anstrenge seg for å ønske Joe Biden god bedring. Nyheten om at han nettopp er blitt diagnostisert med en aggressiv og trolig dødelig prostatakreft, blir mottatt med skepsis. De fleste medier mer enn antyder at han må ha kjent til kreftdiagnosen i lengre tid og bruker sykdommen nå til å dempe kritikken.

Det er en forferdelig og nådeløs reaksjon, helt i utakt med hvordan amerikanere normalt ville reagert med «thoughts and prayers». Men det er ikke normale tider. Biden får skylda for at Trump er tilbake i Det hvite........

© Dagbladet