Først en stor takk til modige mamma Camilla og Helene Sandvig for modig journalistikk! 

Etter Barbeint i snøen på NRK , stiller mange det samme spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne en ung kvinne bli så syk uten at noen grep inn i tide? Hvordan kunne så mange varsler bli oversett?

Påsketips: Hitbør du dra

Men det finnes et spørsmål til – et vi snakker langt mindre om: Hvordan kan vi se dette – og samtidig la det skje igjen? For det gjør det.

Min datter har i flere år vært alvorlig psykisk syk. Hun har vært innlagt og skrevet ut, flyttet mellom avdelinger, henvist videre i systemet. Hun har bedt om hjelp. Vi som pårørende har bedt om hjelp. Igjen og igjen har vi varslet om psykose, om forverring, om selvmordsfare. 

Vi har bedt om utredning, om medisiner, om en plan.

- Foreldres største mareritt

Likevel sto hun uten behandlingsplan, uten koordinering, uten noen som tok helhetlig ansvar. Hun var i systemet - men ingen sitt ansvar.

En kveld i februar finner vi henne etter å ha lett i over en time. Hun er tydelig psykotisk og sier hun må dø. Dette er tredje gang på få dager hun forsøker å ta livet sitt. Hun blir kjørt til legevakt, vurdert og sendt tilbake. Hun blir vurdert som samtykkekompetent. Vi varsler igjen. Vi ber igjen. Vi er livredde.

Som pårørende forsøker jeg å stå i dette sammen med henne. Men i stedet for å bli møtt som en ressurs, opplever jeg å bli møtt med mistillit. 

Jeg blir advart om at min opptreden kan få konsekvenser, og at det kan bli aktuelt med anmeldelse. Samtidig står jeg i en situasjon der jeg må skaffe advokat for å kunne bistå mitt eget barn - også under tvangsinnleggelse.

Når du må ha advokat for å få hjelpe ditt eget barn i psykisk helsevern, er det ikke bare systemet som svikter. Da er noe grunnleggende galt.

Dette er ikke en enkelt hendelse. Det er et varslet forløp.

Vi klaget. Ikke én gang, men flere. 

Til slutt gikk vi til Statsforvalteren i Agder fordi vi trodde noen utenfra ville gripe inn. Svaret vi fikk, var at sykehuset selv skulle følge opp saken. Den som blir klaget inn, vurderer seg selv. Saken ble avsluttet.

Vi klaget videre til Sivilombudet. De valgte å ikke undersøke saken. Og mens systemet vurderte om noe skulle vurderes, fortsatte sykdommen å utvikle seg.

Dette er kjernen i problemet. Vi snakker om kapasitet. Om sengeplasser. Om ressurser. Men vi snakker for lite om det som faktisk avgjør utfallet: ansvar, beslutninger og handling - eller fravær av handling.

For det er ikke slik at ingen så. Pårørende så. Helsepersonell så. Systemet ble varslet.

Likevel skjedde det ikke det som skulle skje.

Når vi ser dokumentaren på NRK, reagerer vi på det åpenbare: at varsler ikke ble tatt på alvor. Men hva sier det om oss hvis vi ser det samme mønsteret utspille seg igjen - i sanntid, med dokumentasjon - uten at det får konsekvenser?

Dette er ikke enkeltsaker. Det er et mønster. Pasienter blir kasteballer. Pårørende roper uten å bli hørt. Ansvar pulveriseres. Og tilsynet sender i praksis saken tilbake til det samme systemet. Vi kan ikke lenger si at vi ikke visste.

Derfor er dette en utfordring:

Til politikere: Det holder ikke å snakke om flere sengeplasser hvis ingen har ansvar for helheten. Hvem har ansvaret når varsler gjentas - og ingen griper inn?

Til tilsynsmyndighetene: Hvordan kan dere forsvare et system der den som blir klaget inn, får vurdere seg selv?

Til helsevesenet: Hvor mange varsler skal til før dere handler?

Og til oss som samfunn: Hvor mange ganger skal vi se dette på TV før vi erkjenner at det ikke er unntaket, men mønsteret?

Spørsmålet er ikke lenger hvordan dette kunne skje. Spørsmålet er hvorfor det fortsatt får skje. 

«Det er nesten ikke tilgivelig at vi lar mennesker falle så langt før de får hjelp,» sier psykiater Lars Lien i dokumentaren. 

Jeg vi gå enda lengre å si det er IKKE tilgivelig.

- Vi ønsker å vite mer om hva som skjer, hvilke alternativer som finnes, og hvorfor de vurderes. Vi får rett og slett ikke gode nok svar på de spørsmålene.

Det sier lederen for forsvarskomiteen i Representantenes hus, Mike Rogers, etter en lukket orientering om Iran-krigen fra Pentagon onsdag. Kritikken er oppsiktsvekkende og kommer fra en republikaner som støttet Trumps beslutning om å angripe Iran.

Kommentarene kommer samtidig som ryktene om mulige amerikanske bakkestyrker i Iran ulmer. Ifølge flere medier planlegger amerikanske myndigheter å sende tusenvis av soldater til regionen.

Rogers sier at medlemmene i komiteen hans advarte forsvarstoppene om at troppebevegelser i regionen må være «gjennomtenkte og bevisste», skriver Politico.

Han var ikke den eneste republikaneren som offentlig hintet om mulige amerikanske bakkestyrker og delt sine bekymringer.

- Jeg gikk nettopp ut av en orientering i forsvarskomiteen i Representantenes hus om Iran. La meg gjenta: Jeg vil ikke støtte bakkestyrker i Iran – og enda mindre etter denne orienteringen, skriver South Carolina-republikaneren Nancy Mace på X.

Kongressrepresentanten mener også at informasjonen de har fått fra Pentagon, ikke er god nok.

- Begrunnelse­ne som er presentert for det amerikanske folk for krigen i Iran, er ikke de samme militære målene som vi ble orientert om i forsvarskomiteen i Representantenes hus i dag. Dette gapet er dypt bekymringsfullt. Jo lenger denne krigen varer, desto raskere vil den miste støtten i Kongressen og blant det amerikanske folk, skriver Mace. 

Mace er en Trump-støttespiller, men har vært svært kritisk til USAs krigføring i Iran.

- Jeg vil ikke støtte å sende South Carolinas sønner og døtre i krig i Iran. Jeg kommer ikke til å gjøre det. President Trump har så langt vært enormt vellykket. Men vi kan ikke tillate at krigsmaskineriet i Washington gjør Iran til et nytt Irak, skriver hun. 

- Klar til å slippe løs helvete

Ikke overraskende møter Trumps krigføring i Iran også kritikk fra den andre politiske fløyen. Seth Moulton er blant demokratene i komiteen og er ikke mindre bekymret etter onsdagens høring.

Han sier at forsvarstoppene sliter med å koble militære mål til strategiske mål.

- Høringen bekreftet igjen at det ikke finnes noen plan. De vet ikke hva de driver med, sier Moulton i en video han har lagt ut i sosiale medier. 

- Mange amerikanske soldater vil bli satt i en situasjon der de kan dø uten at vi har noen strategi for å avslutte denne krigen, sier Moulton.

I en tale natt til torsdag kaller Trump «militæroperasjonen» i Iran for en enorm suksess.

© Dagbladet