Mette-Marit dømmes i opinionen som om hun hadde skyld, når hun omtales i tilknytning til Jeffrey Epstein.

Han var en profesjonell, beryktet, utspekulert og kriminell amerikansk lurendreier som klarte å vinne hennes tillit. I ettertid kan hun fremstå som lettlurt, men den det er en erfaring de fleste av oss gjør fra tid til annen.

Og det er først etter at vi har vært lurt opp i stry at vi innser hva vi faktisk har vært utsatt for. De fleste av oss har vel sagt eller tenkt: «Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg handlet annerledes.» - Å hevde, og selv uttale, at hun har utvist dårlig dømmekraft, hører hjemme i kategorien «i etterpåklokskapens skarpe og ubarmhjertige lys». - Og er ikke mer enn det. 

Enkle grep motstiv nakke

Epsteins handlinger knyttes til omfattende seksuelt misbruk av mindreårige og til ulovlige finansielle transaksjoner. Rundt han fantes det et nettverk av personer som grovt sett kan deles i tre grupper: skyldige medløpere, uskyldige ofre og tilfeldig involverte.

Mette-Marit framstiller seg selv som offeret

Blant de uskyldige ofrene finner vi ikke bare personer som ble utsatt for seksuelle overgrep, men også de som i ettertid kun rammes fordi deres navn knyttes tett til han. Som en følge av dette blir de fratatt sin sosiale verdighet i full åpenhet; dømt uten skyld. Mette-Marit er en av flere i internasjonale navn som rammes slik. 

Noen møter medmennesker med mer med tillit og større åpenhet enn andre. Dette er egenskaper vi vanligvis setter høyt, men som også lett kan utnyttes. I et slikt lys er det ikke vanskelig å forstå at også Mette-Marit kunne havne i en situasjon der hun ble lurt av en profesjonell ogmanipulerende lurendreier.

Når støvet nå ser ut til å begynne å legge seg, er det grunn til å stille et enkelt spørsmål: Er folkets dom over hennes egnethet som fremtidig dronning rimelig?

Som kronprinsesse er hun ikke hvem som helst. Hun er en offentlig person med kontinuerlig oppmerksomhet fra folk og medier. 

På godt: Hennes åpne og empatiske væremåte har gjort henne folkekjær siden hun i 1999 møtte sin kommende ektemann under Quartfestivalen selv om noen fortsatt er kritiske til henne på grunn av hennes utagerende liv før dette. 

Angrep er det beste forsvar

På vondt: Den samme synligheten gjør at hun dømmes hardere enn de fleste i en sak som dette. Det som for en tilfeldig person ville vært en ubehagelig parentes, blir for henne, og derfor for kongehuset, et krevende moralsk nasjonalt anliggende. 

For å kunne svare på spørsmålet om rimelighet, må også folket som domstol, og mediene som talerør, stå til vurdering. 

Vi liker å tenke på oss selv som rause. Forskningen gir oss også langt på vei rett i det. Men rausheten har en bakside. I et samfunn preget av høy tillit og sterke normer blir fallhøyden desto større og tilgivelseikke særlig tilstedeværende. Når noen først har trådt feil, eller bare fremstår som å ha gjort det, kan folkets dom bli både rask, streng og langvarig. Ikke nødvendigvis rimelig og rettferdig, saklig sett. 

Mange mener vi bør møte andre med den samme rausheten og viljen til tilgivelse som vi selv ønsker å bli møtt med. 

Det er vanskelig å se at Mette-Marit er blitt møtt på denne måten i denne saken.

De forteller rystende historier

På begynnelsen av 2000-tallet var Kathrine Sørland (46) med på å sette Norge på det internasjonale skjønnhetskartet. Som representant for Norge i både Miss World og Miss Universe gjorde hun seg bemerket blant deltakere fra hele verden.

Sørland imponerte og tok henholdsvis en fjerde- og ellevte plass.

Særlig én person skal ha latt seg sjarmere av nordmannen, nemlig USAs nåværende president Donald Trump (79). I podkasten Høvla forteller Sørland nå om møtet med den daværende forretningsmannen.

- Vi skal roe oss litt ned

Havnet i prat med Trump

Trump hadde eierskap til Miss Universe-organisasjonen i nærmere to tiår, og var kjent for å være tett på arrangementene - både foran og bak scenen, ifølge Rolling Stone.

Gjennom åra som eier av Miss Universe kom det stadig fram at Trump ofte besøkte deltakerne i garderoben før konkurransen, noe han også gjorde da Sørland deltok. 

- Det var den store finaledagen og vi var vel 120 jenter som gjorde oss klare. Da kom han inn og hilste på jentene og ønsket oss lykke til. Jeg sto vel i bikini og rakk bare å ta på meg en genser hvor det sto «Norway». Han kom bort på hilserunden og da havnet vi i prat, forteller Sørland i podkasten.

Samtalen skal så ha ført til noe uventet, forteller hun videre.

- Etter runden så kom livvakten hans og spurte om jeg ville være med å møte Trump i New York seinere. «Han vil invitere deg til New York», sa dem. Da var jeg 24 år gammel.

Hun beskriver hvordan hun først reagerte med latter, og ikke tok forespørselen særlig alvorlig. Seinere skal livvakten ha kommet tilbake og understreket at Trump hadde «veldig lyst til at hun skulle være med».

Sørland reflekterer i dag rundt episoden med et mer kritisk blikk, og mener invitasjonen handlet mer om maktdemonstrasjon enn genuin interesse.

- Jeg sa bare: «Nei, jeg har en kjæreste i Sola». Trump var jo sammen med Melania. Han ville ikke ha meg. Han ville bare imponere og ville ha muligheten til å vise makt. Donald Trump blir tent av seg selv, han. 

Hun legger også til at Trump skal ha uttrykt en viss fascinasjon for Norge, som han, ifølge henne, beskrev som et «rikt og velfungerende land». 

Under samtalen skal han også ha spurt om hun kjente Celina Midelfart (53). Hun og Trump ble omtalt som kjærester i ulike tabloidaviser på slutten av 1990-tallet.

Dette har Midelfart selv avvist.

Rett til legevakta: - Mye hodepine

Donald Trumps tilknytning til Miss Universe tok slutt i 2015, da han solgte seg ut av organisasjonen. 

Dette skjedde i kjølvannet av kraftige reaksjoner på uttalelser han kom med under starten av sin presidentkampanje, der han blant annet hevdet at meksikanske innvandrere var «voldtektsmenn og kriminelle». Uttalelsene førte til omfattende kritikk.

© Dagbladet