Etter alt å dømme har milliardbeløp gått tapt i den største brannen i Norge siden 2. verdenskrig. Sannsynligvis startet brannen i et rekkehus i Jupiterveien ved halv fire-tida fredag ettermiddag.

Vi vet lite om årsaken til brannen, men en del om grunnene til at den spredte seg så raskt. Det vi til nå vet er nok til å kreve en omfattende gjennomgang for å bli sikre på at det ikke er stor risiko for flere slike storbranner.

Det er nærmest mirakuløst at ikke menneskeliv har gått tapt, men brannen får store menneskelige konsekvenser. Et helt nabolag ble forvandlet til aske. Mennesker som fredag ettermiddag hadde et hjem, våknet lørdag som evakuerte - med klærne de sto og gikk i.

Solkremen somtopper listene

Men når flammene er slokt, må spørsmålene stilles. Ikke for å plassere skyld før årsaken er kjent, men for å hindre at det skjer igjen.

For dette var ikke bare en husbrann. Det var en brann som fikk utvikle seg fra bolig til bolig, gjennom rekkehus, over tak og videre inn i skog og terreng.

Infernoet fra innsida

Mange av rekkehusene i området ble reist på 1970-tallet. Det var tiåret da Norge bygde boliger i et voldsomt tempo. Nye drabantbyer og boligfelt skjøt opp rundt byene. Rekkehusene var effektive, rimelige og populære. Men de ble oppført etter andre regler enn dem som gjelder i dag.

Dagens byggtekniske forskrift er krystallklar på prinsippet om at hver boenhet skal være en egen branncelle. I rekkehus skal den branncellebegrensende veggen mellom boligene føres helt opp til yttertaket og ut i takfoten. Takfoten skal sikres slik at flammene ikke kan løpe horisontalt fra loft til loft.

Poenget er enkelt: Det skal kunne brenne i ett hjem uten at hele rekka går tapt.

Det er ikke sikkert at slike mangler forklarer katastrofen i Krokstadelva. Brannen oppsto under ekstreme forhold, med sterk varme, knusktørr vegetasjon, vind, bratt terreng og tett trehusbebyggelse. Ekspertene har beskrevet kombinasjonen som en perfekt storm.

Men nettopp derfor må........

© Dagbladet