I år er det 125 år siden professor Kristian Birkeland eksperimenterte med en elektrisk lysbue. Birkeland forstod at enorme mengder energi kunne brukes til noe langt mer verdifullt enn å selge kraften. Sammen med investoren og gründeren Sam Eyde utviklet og finansierte de en metode som brukte enorme mengder energi til å ta nitrogen ut av lufta for å lage kunstgjødsel. 

Resten er norsk industrihistorie, drevet fram av en miks av forskning, samt norsk, svensk og fransk kapital. Norsk Hydro ble etablert i 1905. Verdens største kraftverk stod klart i 1911. Billig norsk vannkraft ble omdannet til kunstgjødsel, arbeidsplasser, teknologi, eksportinntekter og industriell kompetanse.

40 milliarder på ett år

Mer enn hundre år seinere finnes arven etter Birkeland og Eyde i både Hydro og Yara, to globale industriselskaper med titusenvis av ansatte. Norsk kunstgjødsel har reddet hundrevis av millioner mennesker fra sult, og store deler av verdiskapingen ligger igjen i Norge.

Slik skal det gjøres.

Derfor bør du spillemed eksperten

Historien om norske datasentre er helt motsatt: Hvor er de framsynte norske industripolitikerne?

Kort oppsummert: Vi selger strømmen. Kjell Inge Røkke kjøper framtida.

Kontrasten til norsk industrihistorie er slående. En rød tråd gjennom norsk kraftutbygging og oljevirksomheten er at vi ikke bare selger strøm og olje. Når vi har oppdaget en knapp og verdifull naturressurs, har norske politikere stort sett vært forbløffende framsynte.  Utenlandsk kapital fikk investere i norske kraftanlegg, men vi fikk konsesjonslover og hjemfallsrett. På kort sikt kunne kraften brukes av private, men i det lange løp skulle fellesskapet sikres kontrollen over ressursen.

I oktober 1962 fikk Norge et tilbud fra Philips Petroleum på alle potensielle petroleumsreserver i Nordsjøen. Philips ville kartlegge havbunnen, mot å få enerett og konsesjon til å lete etter olje og gass. Norge sa nei. Året etter proklamerte vi overhøyhet over kontinentalsokkelen og sikret staten eierskap og kontroll. Siden fikk vi «De 10 oljebud», Statoil og statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Vi slapp inn utenlandske oljeselskap, men stilte krav om teknologioverføring, norske leveranser og offentlige eierandeler.

Da overskuddene ble større enn vi klarte å bruke opp løpende, ble Oljefondet etablert. I skrivende stund er det på 22.600 milliarder kroner. Selv om politikerne bruker penger så raskt de kan, så har avkastningen og verdiskapingen vært enorm.  Det er vanskelig å finne mange land som har forvaltet naturressurser klokere enn Norge. Derfor er det underlig å se hva vi holder på med i dag,  når vi sitter på store ressurser i den viktigste innsatsfaktoren i kunstig intelligens - nemlig energi. For kunstig intelligens kommer til å kreve ufattelige mengder kapital, databrikker – og strøm.

For 125 år siden sto Kristian Birkeland foran en elektrisk lysbue og innså at norsk elektrisitet kunne bli noe større enn elektrisitet. Den innsikten bidro til å bygge et industriland. Seksti år seinere forsto norske politikere at oljen under havbunnen kunne bli noe større enn olje. Den kunne bli norske selskaper, norsk kompetanse og en nasjonal finansformue. Nå står vi foran den tredje store omdanningen av norsk energi til global verdiskaping. Denne gangen virker det som om politikerne kun er opptatt av å finne en stikkontakt.

Kjell Inge Røkke har allerede funnet ut at det er smartere å eie datamaskinen. Veksten er ekstrem. I fjor brukte datasentre i Norge........

© Dagbladet