RITUALER, tegn og gester har alltid fulgt fotballsporten, men i USA-VM er de tydeligere enn noen gang før.

Feiringen har fått en annen og fredeligere form. Mange av de pompøse machofaktene i fotballheltenes feiringer, er byttet ut med en ny ydmykhet:

Heltene på banen peker ikke lenger på seg selv, men i stedet på noe større. 

– Jeg var nedstemtog sov dårlig

Gud har overtatt VM. Nå viser en etter en av VM-stjernene naturlig fram troen sin på TV, og forteller om hva de ofte gjør i garderoben der ingen kameraer når.:

-  Jeg ber en liten bønn til Gud, som handler om hva jeg kjenner på den dagen, om jeg trenger styrke eller fokus eller noe annet, forteller vår egen Antonio Nusa om vanene hans på vei ut mot banen.

I BOKA "Alt starter med en drøm" som kom ut for noen uker siden, forklarer han hvorfor:

- Da føler jeg meg roligere og beskyttet av noe som er større enn meg selv.

Denne indre freden preger flere av VM-kampene på tvers av tro og draktfarger, og blir fanget opp av TV-kameraene fordi så mange av de største stjernene viser sin egen tro med tydelige tegn på banen.

Bare i løpet av halvannen uke med VM-fotball er det blitt et fenomen som diskuteres i medier verden rundt.

ETTER at Tyskland hadde slått lille Curacau 7 - 1 i åpningskampen, tok tyskerne Felix Nmecha og Jonathan Tae med seg flere av motstanderne til midtsirkelen.

Der dannet de en ring og ba sammen:

- Jeg kjenner en av spillerne på Curacao, og før kampen ble vi enige om at vi skulle samles slik uansett resultat. Vi ville vise at vi er kristne, og at det er mer i livet enn fotball, sa Nmecha, og la til:

- Jeg vil takke spillerne fra Curacao, for dette er ikke noe du pleier å gjøre etter et nederlag.

DA hadde Felix Nmecha allerede feiret sitt og Tysklands første VM-mål, med hans vante religiøse rollespill. Etter hver scoring setter han seg ned på kne, og sender takken for scoringen til Jesus.

Det er det samme Antonio Nusa gjør med en annen markering av målene sine både i Bundesligaen og for Norge:

- Når jeg scorer, er feiringen enkel og meningsfull: Jeg kysser hånda og peker opp mot himmelen – en takk til Gud, forteller Nusa i boka si.

Det har skjedd 8 ganger på 25 landskamper, og helst i de største kampene. Som hjemme og borte mot Italia, og kanskje mot Senegal på tirsdag morgen.

DISSE religiøse feiringene krysser trosgrensene:

- Yasin Ayari viser hva blågul islam kan være, skrev svenske Expressen etter at den svenske midtbanespilleren feiret to smellvakre mål i Sveriges åpningskamp mot Tunisia ved å falle på kne med tær, hender og pannen i bakken i den islamske bønnestillingen «sujud».

For svenskene var det også en markering med politisk brodd etter at Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson noen uker før hadde sagt til SVT at «jeg har vanskelig for å se at en aktiv troende muslim kan være svensk»

Det føltes ikke akkurat slik med Yasin i blågul landslagsdrakt i bønn på VM-stadion etter 5 - 1 seier i første VM-kamp.

- En mer blågul islam er det vrient å tenke seg, kommenterte Expressen.

KANSKJE er det nettopp de mer kulturelt varierte landslagene som gjør at de religiøse feiringene........

© Dagbladet