DET kommer et spørsmål som krever svar i den rystende TV2-dokumentaren «Jentene i stallen». Denne historien har på bare noen døgn snudd opp ned på det rå maktforholdet til de gamle gutta i norsk travsport, men likevel er det ennå ingen lykkelig slutt:

- For hvordan kunne de få fortsette?

«De» er rundt tretti voksne menn med makt i sporten. Altså den sett fra sidelinja ganske så stusslige gjengen som lenge har klådd på eller tråkket over grensene til langt yngre jenter i ulike travmiljøer landet rundt. 

Norges førstespill-milliardær

Avsløringene har kommet i intervjuer til TV2 underveis i det brede journalistiske arbeidet bak denne dokumentaren.

De som forteller er femti kvinner, og historiene dreier seg om slibrige tekstmeldinger og ulike overgrep i staller, dusjer og hotellrom. Mye skjedd igjen og igjen i løpet av flere tiår.

SOM TV 2s journalister understreker flere ganger i løpet av dokumentaren, er dette også et tidsspørsmål. 

Det tar svært lang tid for en som har opplevd overgrep å få satt ord på selve overgrepet:

I snitt trenger et overgrepsoffer rundt 17 år for å få fortalt de rundt seg om det vonde som har skjedd.

Derfor presser spørsmålet seg på oss TV-seere som har sett all denne dritten avslørt av noen modige voksne kvinner som åpent forteller fra stallen på skjermen.

Og som nå blir trodd gjennom tette, triste TV-bilder av skam de aldri trengte å ha følt:

- For hvordan kunne ledelsen i norsk travsport la disse overgriperne bare få drive på fra år til år?

SVARET kom snikende i dokumentaren der TV2s reporter Janne Amble ber generalsekretær Svein Morten Buer i Det norske Travselskap (DNT) om å forklare hvorfor de som ble anklaget og dømt i storsamfunnet for denne seksuelle trakasseringen, likevel fikk konkurrere videre som trenere og kusker i travsporten:

- Vi har strenge krav til bevis, og det er mulig at de kravene er for strenge, sa en hardt presset Buer til TV2.

I det interne regelverket til Travselskapet som har fungert som en beskyttende mur for overgriperne, er beviskravet for overgrep det samme som i norsk strafferett.  Altså at hvert varslet overgrep må bevises «utover enhver rimelig tvil».

Ellers i norsk idrett kreves det en «sannsynlighetsovervekt», og i flere av disse sakene blir det usunne stoppet fordi andre voksne griper inn.

Men tilsynelatende ikke i travmiljøet.

OVERGRIPERNE i travsporten er derimot blitt ekstra beskyttet gjennom en svært lav grense for at sakene blir foreldet (fem år), og at Travselskapet ikke regner hverdagen i de private stallene som deres interne juridiske område. I travsporten teller........

© Dagbladet