Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité leverte tirsdag sin innstilling med forslag om å opprette en ny granskingskommisjon. Kommisjonen skal se nærmere på bindingene medlemmer av regjeringsapparatet og ansatte i forvaltningen har hatt i kjølvannet av de frigjorte Epstein-dokumentene. Det blir et enormt arbeid, blant annet fordi komiteen understreker at granskingen skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993. 

Dette kan fort ende med en fullstendig røntgenanalyse av norsk utenrikspolitikk etter 1990. Vi har hatt ni regjeringer og 13 utenriksministre siden den gangen. To av dem, Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland, har også hatt rollen som statsminister.

Skal gå 30 år tilbake

Komiteen legger stor vekt på at utvalget må være fullstendig uavhengig. Det stilles krav om at medlemmene ikke er medlem av noe parti eller har noen som helst tilknytning til utenrikstjenesten eller andre etater som blir berørt. Trolig vil det også bli krav om sikkerhetsklarering. 

Hit bør dureise i påsken

Det er enighet om at det lovfestes regler om habilitet — av det strenge slaget — og at de generelle reglene for dokumentinnsyn også skal inn i loven. Det siste er et viktig poeng, fordi det også må være mulig å kontrollere kontrollørene. Her foreslås det likevel en rekke begrensninger, blant annet at det ikke skal være normal klageadgang. Det siste for å holde forvaltningen på armlengdes avstand. Begrensningene bør være tydelig definert, så utvalget ikke kan legge et generelt lokk på virksomheten sin.

At Stortinget setter ned en granskingskommisjon er høyst uvanlig. I denne saken var det likevel helt nødvendig, men det betyr ikke at Stortinget på noen som helst måte delegerer sin myndighet. Utvalget skal komme med tilrådinger og vurderinger. Stortinget skal på fritt grunnlag ta stilling til disse og vurdere om det for eksempel er statsråder som skal gjøres ansvarlige.

Saken kommer opp til full debatt om to uker. I komiteen er det tverrpolitisk enighet om rammene for arbeidet, men det er presidentskapet som utarbeider endelig mandat og foreslår kandidater til utvalget. Her kan det fort oppstå motsetninger. På 1990-tallet ble høyesterettsdommer Ketil Lund leder for kommisjonen som bar hans navn og som er den mest berømte av de åtte granskingskommisjonene Stortinget har satt ned siden 1883. Det kan være vanskelig å finne folk som tilfredsstiller alle kvalifikasjoner, men det vil ikke være unaturlig at Stortinget også denne gang velger en høyesterettsdommer til å lede arbeidet.

Det melder Fredrik Solvang (48) selv på Instagram. 

«Raskt innom for å melde at jeg har signert med den dyktige gjengen i Brandpeople», skriver han i innlegget. 

View this post on Instagram A post shared by Fredrik Solvang (@fsolva)

A post shared by Fredrik Solvang (@fsolva)

«Hvis du trenger en debattleder, en konferansier, en foredragsholder, en intervjuer - eller kanskje en journalist som griller toppsjefen - da må du for all del ta kontakt! Jeg synger ikke, danser ikke og gjøgler ikke. Ellers er butikken åpen!», skriver han videre. 

I slutten av august 2019 ledet han sin første sending av NRKs «Debatten». På kort tid ble han en av landets mest populære programledere.

I en tidligere versjon av denne saken skrev Dagbladet at Solvang «har fått seg ny jobb». Dette stemmer ikke. Solvang har ledet debatter, vært konferansier og holdt foredrag også etter at han sluttet i NRK. Det riktige er at Solvang har signert med et PR-byrå.

I fjor, seks år etter at han startet, valgte han å kaste inn håndkleet og kunngjorde at han ville forlate jobben som programleder for programmet.

«Jeg har bestemt meg for å gi meg med i Debatten når sesongen er over i slutten av november.Jeg er utrolig takknemlig overfor NRK som har satset på meg og gitt meg muligheter til å drive den formen for journalistikk jeg syns er viktig og meningsfull», skrev han på Instagram den gangen. 

© Dagbladet