Så er det klart for ildprøven til LOs ganske nye leder, Kine Asper Vistnes (49). Tirsdag presenterte hun kravene foran vårens lønnsoppgjør, som ikke akkurat ligger an til å bli et vakkert eventyr. I forrige uke viste konsumprisindeksen en prisvekst på 3,6 prosent fra januar i fjor til januar i år. Dette har fått både Norges Bank og fagøkonomene til å trekke i bremsene når det gjelder mulig reduksjon i renta. Selv om kravlista er lang og inneholder mange prinsipielt viktige punkter, er det ganske klart at hovedoppgjøret 2026 vil handle mest om kroner.

- Har smelt oss i bakhodet

Allerede uka før påske starter frontfagsforhandlingene. Også i år kommer resultatet av disse til å sette standarden for hele lønnsoppgjøret. LO har ikke gått ut med et eksakt lønnskrav, men at det minst vil ligge på i overkant av fire prosent går det an å fastslå. YS' krav vil heller ikke ligge tilbake for dette.

Derfor bør alleha en sånn hjemme

Økt kjøpekraft vil være blant hovedkravene til arbeidstakerorganisasjonene og med den sterke prisveksten det ligger an til, betyr det at firetallet fort vil komme på bordet. Det kan bli svært krevende, særlig i offentlig sektor. Kommuneøkonomien vil bli presset ytterligere av høy lønnsvekst.

- Dette kan gå til helvete

Det er lett å forstå at LO går såpass høyt ut. Sysselsettingen i Norge er høy og jevnt over går bedriftene bra. Dette er også noe av bakgrunnen for at Norges Bank holder igjen mer enn for eksempel kollegene i Sverige, når det kommer til rentenedsettelser. Samtidig skaper dette press på økonomien, men det utfordrer også arbeistakernes lommebøker. Når alt blir dyrere, er det automatikk i at dette også må gi utslag på lønnsslippene. 

Både LO og de andre store arbeidstakerorganisasjonene liker å fremme krav som anses som ansvarlige. I år kan de fort komme i skvis mellom ansvarligheten og medlemmenes legitime ønske om økt kjøpekraft. At den norske kronen nå ser ut til å styrke seg mot euro og dollar, skaper ekstra bekymring i eksportbedriftene. Det er heller ingen god utgangsposisjon for oppgjøret at prisveksten vil bli langt høyere enn 2,2 prosent, som regjeringen la til grunn i statsbudsjettet. Derfor kan dette fort ende som et veritabelt sjøslag.

Fortsatt er det noen uker til NHO svarer opp kravet fra arbeidstakersiden. 11. mars kommer det også et nytt anslag fra teknisk beregningsutvalg om prisveksten i år. Dette er to faktorer som vil påvirke temperaturen på forhandlingene, men det gir ikke høye odds å tippe på at det ender med møter hos Riksmekleren dagene etter påske. Og der blir det mer og mer travelt, jo lengre ut på våren vi kommer.

ENDA et norsk skigull på overlegent vis, men også mye mer å glede seg over enn det.

Langrenn er blitt en olympisk hit med guttas sprintstafett som sportens beste kort. Tett mellom de 15 finalelagene, fullt av folk langs løypa og en herlig duell mellom Norge og USA om seieren.

Midt i dette koket viste norsk skisport seg fram på sitt absolutt beste. Både gjennom unge Einar Hedegarts flotte etapper og enda et kunststykke av Johannes Høsflot Klæbo.

Vakrere og klokere enn dette har Johannes knapt gått. I det tette feltet utnyttet han alt snøen hadde å tilby, og gled fra konkurrentene der forholdene var som vanskeligst.

Før det nye amerikanske TV-publikummet hans fikk se den 2.0 versjonen av monsterrykket i sprintbakken som de gikk glipp av på stafetten forleden.

Bedre kan det ikke gjøres.

Og verre kan det ikke bli for Putin og hans skihelter som ble tvunget til å feire krigen i Ukraina da det var de som kom hjem med gull fra vinter-OL for fire år siden.

Nytt OL-gull: - Hjertet i halsen

DISSE vinterlekene blir ikke det russerne håpet på. De få stjernene som har sluppet ut fra isolasjonen og inn i Italia, har helst underprestert.

Selv i kunstløp kan medaljen glippe for russernes yndling Adelia Petrosyan. Hun ligger på femteplass før friløpet, og russiske medier raser mot dommerne:

- Eier dere ikke skam, dommere? Planlegger de å sende Russland ut av OL uten medalje, spør kommentatoren i Sport Box i god Putin-ånd:

I idrett som i livet ellers rotter de vestlige landene seg mot Russland.

Det er visst derfor Savelij Korostelev er den eneste av de russiske skigutta som får lov til å konkurrere i OL. Misser 18-åringen Adelia Petrosyan i kunstløp-finalen torsdag kveld, blir Korostelev siste medaljehåp på guttas femmil.

Den unge russeren er sterk i klassisk, men har ikke vist noen god spurt ennå. Da blir det vanskelig på den avsluttende olympiske fellesstarten også for ham.

Sånn er det meste trist foran TV-skjermene i Russland, og da hjelper det lite at Norge tok et nytt OL-gull i løypa.

OL-bråk i USA: Fnyser

LITE er mer irriterende for russiske medier enn at Norge vinner i langrennssporet:

- Norske skiløpere får lov til å jukse i OL 2026, fastslår det store nettstedet Sportbox, og kaller Klæbos sprintseier sist uke for «tvilsom».

- Resten av skiverdenen har lenge lurt på hvorfor Norge vinner så mye, men det er bare her i vinter-OL 2026 at den tvilsomme sannheten bak deres suksess er blitt avslørt, skriver kommentatoren i Sportbox og forteller om klistermaskinen FIS tillot forleden. Og konsekvensen av denne FIS-tabben som aldri kom:

- Men viktigst av alt; ingen gjør noe med det, fortviler den russiske kommentatoren.

I RUSSLAND hjelper det lite at Klæbos monsterrykk i det samme løpet ble en hit på sosiale medier ellers i verden, og at han er blitt hyllet av internasjonale sportseksperter for å være i en egen klasse uavhengig av idrettsgren.

I Putins propagandamedier er det aldri noe gøy når nordmenn vinner.

DET gir de rareste argumentene. Som hos Sovjetskiy Sport:

- Det er ikke slik historie skal skrives, mente kommentatoren der, og fortalte leserne sine at Klæbos olympiske rekord i antall gull i vinter-OL bare er «fake» uten Aleksandr Bolsjunov på startstreken.

Først og fremst er det spesielt å se en russisk sportskommentator be om en revisjon av den olympiske historien etter alle årene der russiske internasjonale resultater er blitt revidert på grunn av statlig svindel.

Så er det litt vrient å hente fram Bolsjunov om dagen, siden det er lenge siden han distanserte Savelij Korostelev; russernes eneste OL-deltaker.

RIKTIGNOK hadde en Bolsjunov med en normal internasjonal karriere de siste fire sesongene, helt sikkert prestert adskillig bedre.

Men dette har samtidig vært årene der Klæbo har utviklet seg ekstremt på distanse. Der russiske medier gjennomgående har minnet om hvordan Bolsjunov distanserte nordmannen i sprengkulda og trå snø i Kina-OL for fire år siden, ville styrkeforholdet vært ganske annerledes nå.

MED OL-resultatene på fem distanser i hånda, ser det ut som om den klassiske femmila hadde vært Aleksandr Bolsjunovs eneste mulighet i disse vinterlekene.

Da hadde Klæbos nye olympiske rekord på ti gull stått seg uansett. 

Hvis det i det hele tatt i slike spissfindige diskusjoner om antall gull, er noen som husker hvem som ikke var med på de ulike mesterskapene.

Og det er det jo ikke.

MEN foreløpig er russerne i praksis utestengt fra den olympiske festen. I stedet setter Sovjetsky Sport opp drømmelag med hvilke russiske jenter som kunne gitt Sverige og Norge motstand i OL.

Selv den fiktive gjennomgangen er ganske trist. Også Putins medier har eksperter som ser sporten ganske objektivt.

Da skjønner de at den lange boikotten har fungert:

Det holder ikke å konkurrere hjemme i Russland.

Farten er for dårlig. Presset for lite. 

NÅ svekkes de største talentene fra verdens største langrennsnasjon fra vinter til vinter.

Det er vondt for den enkelte løperen, og selvsagt svært negativt for spenningen i internasjonal langrenn. Men denne boikotten har altså en effekt.

Og det gjør det viktig å kjempe for at utestengelsen opprettholdes lengst mulig.

De svake russiske OL-resultatene minner russerne om at Putin faktisk holder på med en krig.

Det som skjer på dødsmarkene øst i Ukraina, er for grusomt til at Putin fortsatt skal få bruke skiheltene sine til å fremme en aggressiv nasjonalistisk politikk.

Da får heller russerne rase.

© Dagbladet