Det er betegnende for hvor dårlig forholdet mellom USA og Europa er blitt når man kunne høre et lettelsens sukk etter utenriksminister Marco Rubios tale på sikkerhetskonferansen i München. Rubios tale var mildere i formen og mer diplomatisk enn visepresident JD Vances bøllete tale året før, men bar i praksis det samme budskapet.

At Rubio unnlot å hetse og skjelle ut sine europeiske allierte, ble likevel tolket positivt. I Donald Trumps skrekkabinett av ytterliggående alenegjengere, er veteranen Rubio en mer gjenkjennelig karakter. Han snakker med innestemme og fremsto til en viss grad mer forsonende. Han fikk til og med stående applaus da han sa at USA og Europa «hører sammen», en frase som for bare et år siden ville vært gjespende selvfølgelig.

Kobler på spesialenhet

Det kan hende fiaskoen i Davos har gjort inntrykk i Washington og at man prøver en ny taktikk, om ikke en ny strategi. Rubios budskap er ikke overraskende det samme som har kommet fra Det hvite hus i over et år nå. Han ønsker det samme for Europa som Trump-administrasjonen ønsker for USA; et hvitere, mer høyrevridd Europa med mindre innvandring. Den regelstyrte verdenen som Europa hviler på, er forbi.

Så lenge Europa godtar USAs premisser, kan de gamle allierte fortsatt leke sammen, er det underliggende budskapet også Rubio hadde med seg over Atlanteren. Heldigvis har europeiske ledere våknet etter München-sjokket for et år siden. De har innsett at smisking med Trump er bortkastet og har stått opp for seg selv. Frankrikes president Emmanuel Macron sa i sin tale at Europa har styrke til å bli en geopolitisk stormakt og ikke vil la seg diktere av USA. Forholdet må bygges på gjensidig respekt.

Krigen i Ukraina er fortsatt den altoverskyggende trusselen i Europa. Pessimismen rådet i München, hvor ingen så fred i sikte. Ikke i år, kanskje heller ikke til neste år. USA vil ikke bruke det presset som må til overfor Russland, og amerikanske deltakere på sikkerhetskonferansen hadde ingen gode svar på hvorfor. Europa er fortsatt på sidelinjen når amerikanske forhandlere møter Russland, Ukraina og Iran i Geneve på tirsdag, Rubio droppet til og med et avtalt møte med EU om Ukraina.

EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, pekte på paradokset at Russland ser ut til å vinne mer ved forhandlingsbordet enn på slagmarken. Etter fire år med fullskala-krig har Russland knapt avansert utover 2014-linjene, men vi vet at Russlands ambisjoner ikke ender ved Donbas, sa hun. Volodymyr Zelenskyj sa også i sin tale at det er naivt å tro det blir fred av å gi bort ukrainske områder.I den mer diplomatiske «krigen» mellom vestlige allierte, er i det minste Europa kommet mer på offensiven, men det er ingen tegn til at USA vil bøye av.

- For min del var avslutningen av «Farmen kjendis» ganske vanskelig. Jeg hadde gruet meg ganske mye til det skulle komme på TV og vurderte egentlig å bare reise vekk, sier Heidi Røneid (43) åpenhjertig.

Dagbladet møter henne hjemme i leiligheten som hun deler med kjæresten Odd Harald, i Oslo. Med et smil om munnen byr hun på kaffe og utsikt utover hovedstaden. 

Røneid er langt unna Fredheim gård og året 1925. Men opplevelsen har satt sine spor.

43-åringen kjenner fortsatt på både de gode og de vonde minnene. Hun husker hvor preget hun var etter finalen. Da alle deltakerne reiste sammen fra Søgne, hun tok buss alene - med psykologen.

Det ble starten på noen lange og krevende måneder.

Etter at Fritz Aanes og Karsten Blomvik tapte kunnskapskonkurransen, ble det klart at det enten er Heidi Røneid eller Sondre Sundby som stikker av med seieren i årets «Farmen kjendis».

Før den avgjørende finalen ventet en tradisjonsrik finalelunsj. De tidligere deltakerne skulle returnere til Fredheim gård for å møte finalistene - en anledning som pleier å være fylt av klemmer, latter og mimring.

For Røneid endte det i tårer.

- Jeg lå på rommet og bare gråt og gråt. Da ville jeg bare hjem til de jeg visste at var glad i meg.

- Stemningen var iskald

Røneid har tidligere vært åpen om at en del den siste tida på gården var krevende. Hun hadde spilt strategisk, tatt valg som ikke alle likte - som viste seg å få konsekvenser. 

De siste dagene mot finalen hadde stemningen lettet, og Heidi gledet hun seg til å se igjen menneskene hun hadde delt hverdag og følelser med i ukevis.

- Dette var helt fantastiske mennesker som jeg likte veldig godt. Men så skjønte jeg da de ankom at noe var galt. Stemningen var helt iskald. Det var skikkelig vondt.

Etter innspillingen har Røneid fått høre at det utenfor gården hadde blitt snakket negativt om henne. At det ble skapt et bilde av hvem hun «egentlig» var - et bilde hun ikke kjente seg igjen i.

Under lunsjen fikk de to finalistene spørsmål fra de utslåtte deltakerne. Røneid skjønte at det var noe som hadde skjedd.

- Jeg fikk spørsmål som dreide seg om hvordan jeg er som menneske, og ikke bare i selve spillet. Det virket som at folk trodde at jeg var en uærlig person i livet, ikke bare i spill.

Etter at spørsmålene var stilt, tok Røneid ordet:

- Jeg er kjempelei meg for at dere ikke kan stole på meg - det skjønner jeg veldig godt. Og jeg er kjempelei meg for at det er noen vennskap som ikke kommer til å funke på grunn av at jeg har vært som jeg har vært her inne. Men jeg synes i alle fall at dere er kjempefine, sier hun rundt lunsjbordet.

Tung stemning: - Ikke veldig hyggelig

43-åringen erkjenner overfor Dagbladet at hun spilte hardt inne på gården, og innrømmer at hun fortjener kritikk.

- Men folk begynte å stille spørsmål som fikk meg til å tro at de var usikre på om vår relasjon er ekte, eller om jeg bare hadde brukt folk for å komme meg videre. Det var skikkelig hardt.

43-åringen ser ned i bordet før hun fortsetter:

- Det som virkelig såret meg var det at disse menneskene som jeg var så glad i, kanskje ikke ville være venner lenger på grunn av hvordan jeg hadde spilt. Da ble jeg veldig lei meg. Det var bare en sånn sorg. En veldig dyp sorg, fordi jeg trodde at disse vennskapene ikke kom til å fortsette.

I episoden kan man se at stemningen mellom blant andre Trude Vasstrand og Røneid har endret seg.

- Vi hadde egentlig en grei relasjon hele veien, men det var vanskelig for meg å komme tilbake til gården etter alt jeg hadde hørt. Jeg står for det jeg sa under lunsjen, men på det tidspunktet hadde jeg bare fått servert én versjon, sier Vasstrand til Dagbladet og legger til:

- Men det det er jo ikke bare Heidi som spilte hardt og løy. Likevel ble hun stående alene mens alle andre slapp billig unna? I mine øyne var hun langt fra den eneste, men så tok hun den støyten. Alt ble veldig ufint og uetisk.

Vasstrand forteller at det var vondt å se 43-åringen ta ting tungt, og forteller at de har skværet opp i etterkant.

- Jeg fikk veldig dårlig samvittighet da jeg så hvor vanskelig det var for henne. Jeg har beklaget meg og blitt tilgitt. Vi er gode venner i dag, og har møttes i etterkant.

Finalelunsjen rystet Røneid mer enn hun hadde sett for seg. Da hun seinere skulle forberede seg til selve finalen, følte hun seg tom. 

- På det tidspunktet var disse folka hele livet mitt. Vi hadde levd så tett. Og den lunsjen bare knuste meg.

Tankene kvernet og motivasjonen føltes plutselig fjern.

- Jeg var helt ute. Jeg skjønte at vi må være to stykker i finalen, og jeg kan ikke bare trekke meg - selv om det kanskje var det jeg burde ha gjort. Men det var ikke et alternativ. Det ville ødelagt for så utrolig mange. 

Midt i det følelsesmessige kaoset var det én person som ble avgjørende for at hun klarte å stå i det: medfinalist Sondre Sundby.

- Jeg var så glad for at det var oss to i finalen. Vi har hatt en god relasjon gjennom hele programmet, og han er et helt nydelig menneske. 

Hun forteller at han møtte henne med ro da hun selv var på sitt mest sårbare.

- Han var en skikkelig fin støtte. For en fyr!

Dagbladet har spurt Sondre Sundby (34) om hans tanker rundt finaleuka. Han sier det var utrolig kjipt å se Røneid ha det vondt. 

- Det ble en veldig rar finaleuke. Jeg så at hun sleit, og jeg hadde veldig vondt av henne. Det var ikke gøy å se at hun hadde det sånn, sier han. 

Sundby sier at han snakket masse med Røneid gjennom uka:

- Jeg gjorde egentlig bare det jeg kunne for å trøste og støtte henne. Heidi er en kjempefin og utrolig god person. Hun er en god venn, så det er klart jeg ble veldig påvirket av at hun ikke hadde det så bra, fortsetter han. 

Røneid synes fortsatt det er hardt å snakke om finaleuka, og innrømmer at hun sleit etter innspilling.

- Jeg ble veldig overrasket over hvor mye det påvirket meg, men jeg hadde det jævlig hele sommeren etterpå. Jeg var helt ute. Psykologen mente jo at jeg var så sliten at jeg ikke burde ta buss med de andre deltakerne da vi var ferdige. Jeg tok buss alene med psykologen, som gjorde at jeg ikke fikk snakket med mange av de andre etter at finalen var over.

Hun ble fortalt at de to første ukene etter innspilling er de verste, og at det ofte tar dobbelt så lang tid som man er borte før ting er normalt igjen. For Heidi, som var på gården i nesten seks uker, ville de bety nesten tre måneder før ting var som før.

- Jeg var helt utslitt, og de første ukene var helt jævlige. Jeg sov dårlig og gråt masse. I tillegg var det sommerferie; folk var bortreist og det tok lang tid før vi fikk snakket om ting som var vanskelig.

- Det har preget meg lenge, og det trigger meg fortsatt. Jeg har nok ikke bearbeidet det helt ferdig.

Tårevått oppgjør: - Følte meg alene

Likevel mener hun at deltakelsen har vært bra for henne, og understreker at hun har hatt det veldig fint store deler av oppholdet.

- Jeg har blitt mye mer bevisst på hvordan jeg vil leve livet mitt. Og selv om særlig slutten var vanskelig, har jeg lært mye av det som skjedde. Og så har jeg fått venner for livet.

© Dagbladet