Det såkalte Baneheia-utvalget kom fredag med sin andre og siste delrapport om alle sider av etterforskningen mot Viggo Kristiansen. Han ble i 2022 endelig frifunnet etter å ha sonet 20 år i fengsel for dobbeltdrapet på to små jenter i Baneheia i Kristiansand. Saken regnes som et av de største justismordene i norsk rettshistorie.

Da Gjenopptakelseskommisjonen omsider besluttet å åpne saken igjen i 2021, skjedde det med knappest mulig margin, 3-2. Daværende leder av kommisjonen stemte mot gjenopptakelse. Dette var ikke Kristiansens første begjæring til kommisjonen — det var den femte — og utvalget konstaterer nå at ønsket hans burde vært tatt til følge allerede ti år tidligere. Det er en dramatisk og nådeløs konklusjon.

- Burde vært gjenåpnet ti år tidligere

Den årelange kritikken mot hele straffesakskjeden, politi, påtalemyndighet, domstoler og Gjenopptakelseskommisjonen fortsetter med andre ord gjennom den siste rapporten. De retter også en salve mot Rettsmedisinsk kommisjon. 

Dette er Hellas'fineste øyer

Gjenopptakelseskommisjonen ble etablert på initiativ fra daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) i 2004. Den skulle være en ekstra rettssikkerhetsventil etter flere rettsskandaler mot slutten av forrige århundre. Systemet var tidligere sånn at bukken passet havresekken — domstolen som hadde dømt var også domstolen som skulle bestemme eventuell gjenopptakelse — og begjæringene førte sjelden fram.

Kommisjon for falske forhåpninger

Holdningen i noen av de mest omtalte sakene var nærmest sånn at tiltalte måtte bevise sin uskyld, ikke at påtalemyndigheten skulle bevise skyld utover enhver rimelig tvil. Dette tankegodset finner vi dessverre igjen i flere avgjørelser fra Gjenopptakelseskommisjonen, blant annet i saken om drapene i Baneheia.

Kommisjonens sekretariat har flere hundre saker i året på bordet og arbeider under hardt press. I rettferdighetens navn skal det også nevnes at rundt en fjerdedel av begjæringene blir tatt til følge, men det skjer oftere av årsaker som lovendring eller fornyet vurdering av domfeltes sinnstilstand enn på grunn av selve bevisvurderingen.

Det var der det gikk galt i denne saken, konkluderer utvalget. Og da går hovedkritikken mot domstolene, men ingen av de andre organene klarte å rette opp dette. Justisminister Asti Aas-Hansen mener for mange gikk inn i en bekreftelsesfelle.

Gjenopptakelseskommisjonen trenger en slags gjenoppliving. Det ble pekt på allerede i den første rapporten fra utvalget. Noe handler om styrking både økonomisk og behovet for flere folk. Men vi har også fått en rapport som gir grunn til ettertanke i alle ledd av rettsstaten.

Se alt fra OL på NRK og HBO Max

OL 2026 MILANO CORTINA

VAL DI FIEMME (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo sikret sitt tredje OL-gull i Italia, og sitt åttende totalt. Men det var ikke uten dramatikk på dagens 10 kilometer.

- Jeg fikk bare høre at jeg kjempet om gull, så det var bare å krige med seg selv. Har aldri opplevd noe som dette før, sier Klæbo til Dagbladet.

Ifølge landslagstrener Eirik Myhr Nossum streiket sekunderingsklokka underveis, som gjorde at løperne ikke fikk med seg alle sekunderingene.

- For min del så er det jækla dårlig timing, men det var noe feil med sekunderingsklokka. Vi var helt blinde en periode der, på alt av tider, sier Nossum til Dagbladet.

- Så iallfall halve løpet er vi i blinde, fortsetter han.

Det gjorde at Klæbo ikke fikk med seg hvor langt han var foran den franske søvvinneren Mathis Desloges underveis.

- Jeg er glad jeg ikke fikk med meg franskmannen som startet et minutt bak meg, for jeg hadde ikke peiling, sier Klæbo.

Norsk gull i ellevilt drama

Nossum forteller at de hadde noen sekunderinger selv, og at de visste at han lå fire til seks sekunder foran Desloges. De fikk også baksekunderinger til øvrige.

- Det var bare det vi hadde, vi hadde ingenting live. Den måten det streiket på i dag har jeg aldri vært borti. Så det er jævla dårlig timing, sier han.

Sveriges landslagstrener Anders Byström sender et aldri så lite stikk i retning de norske trenerne.

- De får kjøpe seg ny klokke, sier Byström med et smil til Dagbladet.

Martin Løvstrøm Nyenget fikk heller ikke med seg alle sekunderingene.

- Jeg følte jeg gikk ganske dårlig da, for jeg fikk bare sånn «heia, heia»-sekundering. Det er det verste du får, for da føler du at du går dårlig, sier han til Dagbladet.

- Du blir litt mer skuffet, for jeg trodde at jeg var ute av løpet da jeg fikk det der. Da jeg kom i mål så var jeg positivt overrasket over at jeg var nærmere enn det virket på sekunderingen, fortsetter han.

Også Harald Østberg Amundsen tenkte på det samme.

- Det fikk jeg ikke med meg. Det var på en post der jeg hørte «heia, heia», og fryktet at jeg gikk dårlig, så fikk jeg en ny sekundering rett etterpå.

Østberg Amundsen og Løvstrøm Nyenget endte på fjerde- og femteplass.

© Dagbladet